20. desember 2012

Strandliv i Hua Hin, 19.desember 12. Foto: Synnøve Sætrum

 

 

Balkongmorgen, balkongmorgen, balkongmorgen.

Jeg er her i Hua Hin ennå ja.

Åtte døgn til.

Nåja, men det er dagen i dag som står for døra.

Den som teller.

Dette er jo også endedagen for den gamle tidsregningen i følge Mayaene.

I morgen går den gamle mørke verden under, og så starter noe lyst og nytt.

Menneskeheten skal i følge dem som slutter seg til den typen tenkning i morgen markere punktet hvor vi kan feire at 13 000 år med mørke er over.

Høømmmm.

Det er å håpe, men det vil nå vise seg.

 

Vintersolhverv blir det nå jaffal, og den lengste dagen i året. Hvilket jo betyr at sola har lavest høyde over horisonten. Den korteste dagen, målt i lyse timer. Solas bane i forhold til horisonten varierer som kjent. Jordklodens akse står ikke i rett vinkel mot den glødende kula. Så etterpå blir det lysere tider, akkurat som hvert eneste år før dette. Kanskje det ikke er mer komplisert enn som så.

 

Jeg tror ikke all frykt, fordømmelse, grådighet, maktbegjær, krig, sult, sykdom, undertrykking og utbytting tar slutt over natta. Denne siste mørke natta ifølge profetiene.

Om alskens profetier er aldri så visjonære må det nok først og fremst realpolitikk til.

For tiden råder den tenkningen som bygger opp under all elendigheta.

Det er penga som rår, og med det bare noen få på kloden som får.

Og: Joda, der rota jeg meg uti det igjen på blanke torsdags formiddagen i Hua Hin.

 

Denne dagen hadde jeg en tanke om å ta bussen ut til Ao Takiap og gå strandstrekningen tilbake.

Det er en god del kilometer, og undertegnede så for seg at hun skulle bade mye og stoppe på diverse serveringssteder under vegs.

 Kulingen står på i dag også, så det går ikke.

 Der ute blir store deler av stranda borte når vinden er slik.

Så jeg gjør det omvendt.

Jeg tar beina fatt og går den andre veien.

Ser hvor langt jeg kommer, og tar bussen i retur.

Poenget var å få gått, og solt seg på kjøpet.

Først skal jeg likevel ha lang frokost på et sted med gode stoler.

Uten mat og drikke duger heltinnen ikke.

Jeg har greid ta beslutning om å dra til Chiang Mai etter Bangkok.

Fem netter i Bangkok, før jeg klyver på bussen nordover.

Alt skal bli spennende, veldig spennende.

Morgenen er tiden for beslutninger.

Fint å få bestemt seg mens lufta ennå er kjørlig og klar.

 

 

Synnøve Sætrum