-Du må slippe taket!
-Du må slutte kontrollere !
-Du må tillate den aller kjæreste benytte vingene sine og fly selv!
Ja, det sa min kloke venn og så alvorlig på meg. Det var sant, og det hadde ikke slått meg på den måten. Jeg vet ikke hvordan andre har det sånn helt eksakt, men tenker jeg ikke er så spesiell i denne saken heller. For det handler om å være mor til godt voksne barn og la dem leve sitt eget liv uten bekymringer for hvordan de har det, hva de gjør eller ikke gjør og så videre.
-Du må klippe navlestrengen!
Vel, bokstavelig er det ikke for akkurat det skjedde flere tiår tilbake i tid, men jeg skjønner hva hun mener. Hvordan vet jeg ikke riktig enda, men jeg vet samtidig at jeg stoler helt på at arvingen kan fly. Er voksen, fornuftig og på alle vis et skikkelig menneske.
I denne bekymringssaken er det mor som er umoden.
Jeg visste ikke at det lå så til de grader i min natur å være mor med alt det det medfører.
Men, sånn er det:
Å være mor er det viktigste i livet.
Ingenting kan måle seg opp mot det.
Morsrollen er med en hele livet, og kanskje er den vanskeligste delen ved den nemlig å la den kjæreste en har fly...
Ha god søndag.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar