TAKK

Noen kjente i Brasil?
Fem oppslag der akkurat nå.
Gi lyd! Gi lyd!

Søndag, høstregn og klokka kryper mot halv fire.
Mari Boine's skjønne stemme lyder beroligende fra radioen.
Vuggende vekk fra et øyeblikks genuin beven..
Fantasien kan noen ganger være min skrekkinngytende svøpe.
Flyskrekk.
Panikkangst. 
Hva har jeg nå begitt meg utpå ved bestilling av enda ei flyreise til Asia?
Hører om skrekkslagne trøndere som hoppet ut av brennende fly i Tyrkia.
Jeg vet faktisk hva det er.
Var i et sånt fly en gang.
Vi kom fra Egypt og nødlandet i Tyrkia.
 Den lammende redselen skal jeg aldri kunne gjengi med ord.
Dødsangsten.
Tankene jeg hadde i lys av mulighetene for at alt var slutt der og da.
Stemningen...
Kunne holde venninna jeg var på reise med i hånda.
Ingen skrek eller ropte i 'mitt fly'.
Til og med småbarna sluttet gråte.
Alt ble stille.
Som graven.
Men, jeg fikk en mulighet til.
Sitter her og skriver om det.

Min inderlige kjærlighet til livet på mest godt alle dager etterpå.
Sjelsettende timer med mennesker som har forandrer og beriker mitt liv.
Vet det finnes noen i min nærhet som livet hadde vært atskillig fattigere uten.
Ekte intimitet er å slippe og bli sluppet inn...

Se og vise alt som finnes på bunnen.
Åpne sinnet og kjærligheten alle dager.
Evig her.
Evig nå.

Synnøve Sætrum