15 oktober 2012

NÅR ET SLUK ÅPNER SEG

 
 
Underliggende kvalme, som om man brygger på noe uten at sluket åpner seg.
Takk for det. Noe av det værste som finnes er  å kaste opp.
Jeg ligger på sofaen koker inni mens jeg kjenner at det er kjørlig i leiligheten.
Symptomer på at livet er en overgang, jau takk.
Det er slitsomt noen dager, som et sluk åpner seg.
Har man ikke det ene, så har man det andre.
Noe skal man jo ha, men jeg kunne godt vært foruten muskel- eller leddsmerter.
 Angst er angst, og ikke noe jeg ber om.
Den som har smakt på den ukontrollerte typen vil helst glemme opplevelsen.
Selvsagt er det forstyrrelser i min syklus.
Det er også et symptom tenk.
Ei stund trodde jeg det var over.
Blødningene forsvant.
Sånn seks- syv måneder i "water" igjen.
 
Vel vel. Fertiliteten returnerte og har vært her siden.
Altså kan man ennå formere kloden. 
Omvendt hurra, jeg er mer enn femti og et halvt.
 Som om ikke det er nok så kan man knytte all gassing, alle konsentrasjonsproblemer alle hjerte klapp og all vektøkning til denne overgangen. Alltids et symptom og være lykkelig for.
 Fint med andre syndebukker enn selvdisipling som et virvelløst dyr mens en innhalerer en pose Sørlandchips. Ikke sant?
 
Hadde jeg hatt sex i pine og hytt skulle jeg kunne klaget over nedsatt sexlyst, tørre slimhinner og smertefulle samleier noe som sikkert er bedre og leve med i teorien. 
Kan i alle fall like og tro det.
Overgangsalderen kjennes som et bunnløst sluk. Undrer meg på hvor lenge kroppen skal holde på utenfor all kontroll. Varm og tynnhudet. Enkelte menn sies å finne det bedårende, søtt og tiltrekkende med rødme så man skulle ønske hetetoktene velkommen...La sluken åpne seg liksom.
 
Neip sier jeg. 
Det ønsker jeg meg ikke!
 
 
 
 
 
 
 

4 kommentarer:

  1. Synes du har helt gjenkjennelige refleksjoner rundt angsten og dens vesen..

    SvarSlett
    Svar
    1. HA takk for den tilbakemeldingen, og så handler det litt om andre sider ved tilværelsen også da. Som er til å få bæven av...

      Slett
  2. Overgangen også. Den som alltid er der. Alt er jo en overgang. Ikke sant he he?
    Alt samles i nå, og alt oppløses i nå for å si det noe knausgårdsk.. Ser du holder på med kampen hans i litteraturanbefalingene dine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Leser som bare det om den kampen. Om ei og annen setning bærer preg av akkurat det disse dager er det greit nok for meg.
      Det inspirerer jo mye, nesten som selvransakelse det siste bindet! Anbefaling? Jada!

      Slett