22 september 2012

I ORDLØS TAKK...

 
 
Slik han sier det også, han skogskarenes dikter; "...har du først funnet denne solrytmen, da er det ikke lenger mulig å bli helt ensom".
 Jeg fant deg.
 Nå la han nok ikke helt det samme i orden som meg, men likevel.
Mitt liv er forgjengelig rikdom, sier jeg. 
Så er det som om mine ord ikke blir for store og i villelse når jeg uten frykt elsker deg.
Ok, likevel kan det hende at, ja du vet, men det må sies lell. 
 Til min menneskebror med elskelige lyter.  
Jo, det er kronglete, men jeg bøyer "kne i ordløs takk".
Det vintres mens jeg elsker plettfritt frimodig, og kjærligheten gjør meg til et annet menneske.
 
Sommerfuglvinger om hjertet, høstsinn med stenk av sommer.
 
Du kaster skygger for virkeligheten akkurat som den er.
Du er i alt.
 Du er mitt alt, du er vakker og jeg elsker deg. 
 
Ikke slik du var for to eller ti år siden.
Det du er i dag elsker jeg deg for.
Uten illusjoner. 
Lik den tærende flammen før evig istid.
 
Synnøve Sætrum
 
 
 
 
LIVET
-Mitt liv er så fattig, sier du
en fortrolig stund hos en venn.
-Mitt liv er så vanskelig.
Mitt liv er ditt,
mitt liv er datt.
Men sannelig sier jeg deg:
Du burde falle på kne
i ordløs takk
for de du i det hele tatt kan si
Mitt liv.
(Hans Børli)

4 kommentarer:

  1. Så nydelig om kjærligheten og livet alle dager.

    SvarSlett
  2. Så lykkelig den må være som opplever kjærligheten så sterkt. Kjærlighet er kjærlighet i hvilken som helst form. Det eneste som overgår alt annet. Den eneste mening. Den store høyere makt.
    Kjærligheten gjør alt verdt møyen. Som jeg elsker den jeg elsker, og så nydelig dette var Synnøve

    SvarSlett
  3. Siden jeg fikk en slik type kjærlighet inn i livet har jeg aldri vært ensom mer, så jeg skjønner allusjonen ja.
    Flotte bilder, og enkle samtidig. Du er god!

    SvarSlett
  4. Dette er jo virkelig om å være i livet på livets premisser, og å være i kjærligheten på kjærlighetens premisser.
    Jeg kjenner jeg får si til mannen jeg elsker at han får lese dette her. Det utrykker så mye av det jeg føler for ham på en enkel måte men samtidig ikke klissete eller banalt. Skriver du ut fra direkte opplevelser? Eller tenkte opplevelser?
    Liker du å utlever følelsen dine, eller er alt bare fiskjon. Tenker sånn, enda det er uvesentlig. Ordene gir meg masse helt uavhengig av hva som er motivene dine for dem Synnøve.
    Du har kjempegod penn. Når kommer bokda? Fortsett med dette.

    SvarSlett