"Hjemmet mitt er
ikke annet enn en ruin fylt av sorg og stillhet og minner. Jeg har skrumpet inn,
jeg er mitt eget gjenferd, all min skjønnhet og ungdom har visnet, jeg har ingen
drøm om lykke som driver meg. Livet er et fengsel av fattigdom og knuste
forhåpninger, det er ikke annet en en langsom ferd mot min plass under jorden,
det er et Guds påfunn for å frata oss kjødets fortryllese, det er ikke mer enn
en kortlivet flamme i et oljekar mellom et mørke og annet som avslutter det. Jeg
sitter her og minnes en tid som en gang var. Jeg husker musikk i kvelden, og
kjenner at alle mine gleder er blitt trukket ut av munnen min som tenner. Til
evig tid skal jeg hungre og tørste og lengte. "
("Captein Corelilis Mandolin" Louis de
Bernieres)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar