Foto: Synnøve Sætrum
Noko skal hende deg ein
strålande time du ikkje
kunne rekne inn i døgnet.
(Ann Kavli)
Så sitter jeg der, leser de kjente ordene fra en fremmed mens jeg tenker;
Er det mulig? Er jeg ikke ensom mer? Er det dette jeg har lett etter all min dag?
Skal jeg slippe løpe mer nå, søke mer nå?
Eller er det bare ordenes konnotasjoner i møtet med mitt blikk?
Er tolkningene riktige, eller finnes en annen fasit et sted?
Eller er det umulige mulig også for meg?
Kom fred.
Kom sinnsro.
Kom ydmykhet.
Vær velkommen loven om menneskenes iboende godhet.
Døra er åpen og plirer:
Velkommen hjem!
Synnøve Sætrum
Nydelig
SvarSlettJa vil jeg si. Det er mulig og vel så det.
SvarSlettMed vennlig hilsen
et medmenneske som har opplevd det samme;-)
Hvordan kan du være så sikker på at det er selvopplevd? Mange skriverier er jo bare dikt og forbanna løgn!
SlettKjærligheten gjør alt mulig ;-)))))
SvarSlett