TIA DET MÅ TA

Jeg ser finmønstrede store sommerfugler sette seg på bladene i treet som gir skygge til verandaen. Mangefargede og noen helt hvite. En kolibri og ei svale lander et øyeblikk. Jeg hører triller jeg ikke kjenner hjemmefra. Det er sommervarme og jeg ligger fortsatt litt matt på dyna.

Vifta kjøler rommet og jeg har det ganske bekvemt. Sodaen smaker i dag også, og de skjønne jentene har vært her og ordnet rundt meg. Alltid smil, alltid vennlighet. Litt ekte bekymring for hvordan jeg og reisefølget har det i dag. Hun ligger på et annet rom og har det omtrent på samme viset.

Varme, mat og et eller annet udefinerbart som sikkert har slått kroppen litt ut.

 Siden reisefølget plages litt av det samme regner jeg med det er som heime... 'noe som går'...

Så her ligger jeg da, og tenker det tar den tida det må ta.

Dessuten får jeg tid til å reflektere over alt jeg har opplevd i Chiang Mai den måneden jeg har vært her.

Kanskje er det ikke så dypsindig, og for andre har det neppe betydd så mye fra eller til, for meg har det vært en bit av livet. En eventyrbit på flere måter, så jeg kommer til å huske.

Om noen få dager er det Siambukta igjen.

Nye steder, nye opplevelser.

Og, på et vis er jeg da på hjemvei, selv om det er noen uker igjen.

Hjemreiser tar også den tida de må ta.

 Sjela er fylt til randen av byen med alle de fantastiske omgivelsene.

Alle Buddhaene, tempelgull mot den klare blå himmelen.

 Noen ganger er det så hårene reiser seg på kroppen.

En kan kjenne vibrasjonene fra historien,

ane noe om alle menneskeskjebnene som har satt sin lit til den opplyste.

 Noen ganger i livet får man opplevelsen av å kjenne et fremmed sted fra før.

Dejavu, ikke sant?

Meditasjon.

Innsikt.

Opplysning.

Sinnsro.

Her er jeg fremmed, men det føles veldig kjent alt sammen.

 Som om man har vært der en eller annen gang, og er det som budhismen lærer kan det så godt være.

Jeg har en sterk følelse av at dette stedet vil meg noe mer, at her skal jeg tilbake for noe jeg ikke ser nå, en eller annen gang i framtida. Noe som handler om noe jeg ikke forstår akkurat her og nå.

Hvis det er meningen da,

 siden heller ikke jeg har noen kontroll på eller anelse om hvor tida går eller skal.

Jeg er dypt forelsket i Chiang Mai.

Dype forelskelser er sjelsettende enten det handler om steder eller mennesker...

Det tar den tia det må ta.

Sånn var det julaften på elefantryggen i Kamala.  Foto: Grete Wågen

Forleden kveld så jeg store flokker meg fugler sverme.

Kanskje de snart er på reise et eller annet annet sted på jorda.

Jeg vet ikke hvor de skal, ei heller om noen av dem trekker så langt som til Norge.

 For det er langt til andre siden av jorda. Langt å trekke til og med for en Airbus fra SAS.

 Selv om jeg ikke husker så mye av flyturen i oktober vet jeg den var lang.

Jet-leg gjorde noe vesentlig med både hukommelse og konsentrasjon den første uka her i 'smilets land'. Dessuten var jeg så overveldet og høyt oppe over virkelig å ha gjort det.

Tatt ut på tur den tida det må ta.

Jeg er fortsatt dypt takknemlig for at jeg sist vinter forstod at denne var det reisetid...

Synnøve Sætrum