Foto: Synnøve Sætrum
Jeg gleder meg til å få nye rene håndklær slik at jeg kan tørke både meg og mitt lange hår grundig etter formiddagsdusjen. Det er kanskje ikke så mye å skrive om, men det er ingen selvfølge med reine håndklær og varmt vann i dusjen. Millionvis av mennesker har ikke slikt. Enda mindre ei bra seng å ligge i, eller vifte og luftkondisjonering til å holde romtemperaturen nede. Eller myggmidler til å holde de stikkende krypene borte fra huden. Det har jeg, og det er jeg glad for. I motsatt tilfelle hadde jeg antakelig sett både spedalsk og pestbefengt ut. For ikke å snakke om kløen.
Dessuten er det deilig å kjenne på at jeg ikke på noe vis føler meg ferdig med Chiang Mai eller Nord-Thailand for den saks skyld. En måned her har bare rast avgårde. Hver eneste dag har vært opplevelsestett og meningsfylt. Her finnes hundrevis av gatehjørner med eventyr bak, fjellområder jeg ennå ikke kjenner og elefanter jeg ikke har badet.
Det skal jeg gjøre et annet år, og det gleder jeg meg også til.
Jeg satser og håper på å komme tilbake mange ganger i framtida.
.JPG)
Foto: Synnøve Sætrum
Smertene under beina ser jeg fram til at forsvinner, samtidig som jeg er takknemlig for at jeg fortsatt er i stand til å kjenne at jeg har brukt dem mye de siste månedene. Smerter betyr at en lever, og noen ganger betyr de at man vokser. Dog ikke de fysiske kanskje. Uansett så kan jeg være takknemlig for evnen til å skille mellom kategorier, at smella enda virker samt at jeg lærte maskinskriving på handelsskolen. Det var en gang jeg så på det som helt bortkastet.
Hvor mange tusen ganger jeg har vært dypt takknemlig for at jeg tok feil vet jeg ikke.
Så gleder jeg meg til 'harangen' kroppen min har kjent på siste døgnene er helt borte.
Jeg gleder meg derfor til sola forsvinner bak husmønet så jeg kan sette meg ut på verandaen og skrive mer der. Det gleder jeg meg virkelig til. Dessuten gleder jeg meg til å komme ned til Siam-bukta til sol og bad og snorkling og alt mulig igjen. Det skal bli skikkelig deilig bare å slenge seg på ei solseng eller femten, og fintenke på hvilke solfaktor som skal brukes hvor...
Et takknemlig arbeid å ha slikt å tenke på.
Akkurat her og nå gleder jeg meg til søndagsmarkedet i Chiang Mai. For siste gangen skal jeg labbe gatene, suge inn atmosfæren og bare nyte folkevrimmelen av det rolige og gode slaget. Det er deilig å være menneske akkurat her. Bare å bøye seg å takke. Flott å kunne si det høyt og uten skam.
Vende det døve øret til.Jeg vet det finnes ulver i cyberspace, men i dag hører jeg dem ikke.
Synnøve Sætrum
Hei Synnøve, sitter og leser litt fra Ytringsstedet ditt.Er enig i mye der
SvarSlettOg her sitter jeg, og er kommet hjem for mange måneder siden og leser denne kommentarer.
SlettSommeren regner bort og jeg lengter etter sol og varme igjen. Naturlig det egentlig etter som man stivner som en pinne heromkring. Men, samtidig er det jo deilig å vite alt som skiller er en tretten timers flyreise :-)
Har lest noen av innleggene dine Synnøve, og synes det var utrolig bra :-) Grip dagen og sett pris på de små tingene :-) Kos deg videre, klem :-)
SvarSlettTakk skal du ha.. Dagen er nydelig denne også, selv om jeg skulle svart deg for lenge siden. Jeg er hjemme igjen og griper dagene med kjærlighet og glede. Har det så godt hvor enn jeg er.
SlettDet er stor takknemlighet knyttet til å være så frisk når man er så sjuk og i det hele tatt. Nyt våren.
Klem