For det har seg slik at alt ikke bare er lutter idyll og gammen alltid. Jeg liker ikke at det er kakerlakker rundtomkring. Mange flere sorter enn jeg noen gang kunne drømt om i min villeste fantasi, og de er ville. De som kjenner meg godt vet hva jeg har stått i i virkeligheten, uten at jeg skal trekke den gamle historien fram. Men, det er i alle fall noe herk å få i hus.
Så jeg tenker det er deilig om det er vinter og frost når jeg kommer hjem,
sånn at jeg kan få frosset kofferten og drept det som måtte være av egg og faenskap.
Her bruker jeg spray uhemmet før og etter hver flytting, men vet jo ikke hva som skjer egentlig. Da jeg kom inn på dette rommet dukket det opp noen svære, og en sort jeg ikke hadde lest om.
De ble sprayet til døde øyeblikkelig. Buddhist er jeg ikke blitt.
Ekle og vemmelige og motbydelige kryp...
Som jeg bar vekk i badehåndkleet av mangel på annet å ta dem med.
De gikk til vask, og dette stedet driver miljøvennlighet i praksis. Så selvsagt ble jeg spurt om det var noen grunn til at jeg skiftet hver dag. Jeg ventet meg et eller annet av mer ubehagelig art, men fikk selvsagt et smil og : "Next time. Call me. Sorry". Da jeg kom hjem den ettermiddagen lurer jeg på om de hadde vært her mer noe mer effektivt enn jeg har funnet på 7 eleven for siden har jeg ikke sett dem. Annet enn utenfor på hellene, og da møter de sprayen.
Kort sagt: Jeg liker ikke kakerlakker.
Blir stresset av de skadedyrene.
Ikke er jeg nevneverdig begestret for at jeg må sause meg inn i anti-myggmiddel til alle tider.
Gjør jeg det ikke sitter det en med løftet snabel og stikker. Jeg er allergisk, og det blir deretter.
Kløing og verk og byller og til slutt arr. Ganske store noen av dem også.
Dessuten finnes jo malariamyggen her, så jeg bør ikke slurve.
Vet ikke om det er fordi jeg er diabetiker de suger sånn på meg.
Kanskje tilfeldig, men i Karon møtte jeg to andre diabetikere.
Samme problematikken, så det er kanskje ikke bare en myte det der med at myggen liker søtt blod.
For det tredje er jeg bare sånn måtelig begeistret for all eksosen en suger inn når en setter seg i en tuk-tuk, eller lokalbuss. Selv om munnbindet er i bruk har det begrenset effekt. Porene blir helt sorte. Kanskje jeg skulle fotografert vaskekluten... Nei, jeg lar det være.
Konstaterer bare at fogg er skittent og giftig.
Ellers synes jeg det er tragisk når jeg ser alle tiggerne, særlig de med funksjonshemninger av ulikt slag. Eller de som har amputerte lemmer, eller er noe som ligner på spedalske eller blinde.
Det smilende landet gjør visst ikke så mye for dem.
Egentlig vet jeg lite om det, men det er helt tydelig ikke nok om det skulle være slik at noe blir gjort.
Noe av det jeg har sett er så hjerteskjærende at jeg antakelig aldri kommer til å glemme det.
Medmennesker er de jo, men med helt andre utgangspunkt og odds.
En skal ha mektig flaks for å være født i Norge under velferdsstaten.
Dessuten finnes det et tvilsomt strøk også her. Helt sikkert både red-light og mere til. I ei sidegate borti her står det uttrykkelig slått opp at det er forbudt med pistol, kniv eller andre våpen i lokalet. Da vi satte veskene på bordet kom betjeningen bort og sa vi måtte passe på den. Ha den ved siden på stolen. Veskenapping er egentlig et sjeldent fenomen her. På samme stedet har de god og rimelig mat, så vi bestilte. Jeg ble sittende å se på mennesker som reparerer alkoholismen. Skjelving som er så omfattende at det må drikkes for å løfte skeia til munnen. Man spiser med skje og gaffel i Thailand. Det hadde jeg litt problemer med til å begynne med, men nå oppfører jeg meg akkurat som en innfødt og aner ikke hva jeg bala med. Egentlig. Snakk om å være lite fleksible i utgangspunktet. Det kan man jo heller ikke slå seg på brystet med. Blitt litt bedre, og øver meg stadig. Gjør så godt jeg kan.
Har latt meg fortelle at da er det godt nok...
Vel, på samme selsomme stedet satt det en som ikke hadde sett mat på ei stund. Alkohol hadde han derimot sett. Ufattelig full satt han og spiste og spydde og spytta og drakk samtidig. Nei, jeg likte ikke det noe særlig. Det hører med til historien at det er europeere jeg snakker om her.
Har ikke sett en thai på det viset.
Noen hadde et muntert lag i Hua Hin i forbindelse med nyttårshelga, men det er en ganske annen sak.
Ja, det var kveldens lille solstreif.
Takk Gud for seng å sove i, tak over hodet og mat på bordet.
God helg...
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar