Chiang Mai...3...

Foto: Synnøve Sætrum

Gullet skinner på Wat Doi Suthep. Foto: Synnøve Sætrum

Fortsatt bopel er Elegant Lanne her i byen med det vakre kallenavnet "'Rosen i Nord".

Det stemmer som bare det.

Alltid et nytt kronblad som åpner seg og springer ut.

 Vakker opplevelsesby. Storby med ufattelig mange store vakre trær. Utallige mengder blomster.

 Klimaet er akkurat som å komme hjem igjen.

Det er iskaldt om morgenen. Myggfylt om kvelden.

God norsk sommer med andre ord. Slikt faller meg jo naturlig.

Jeg vet jeg er i tropene, på den motsatte sida av jorda.

Bare en liten kikk på stjernehimmelen understreker det.

Det som er på skrå heime står rett opp her. Månen også. 

Realiteter og følelser henger ikke alltid helt i hop...

Smilets land. . . Foto: Synnøve Sætrum

Det har vært langstragt morgen her.

Jeg våknet litt før åtte, og lå lenge og strakk meg til fuglekvitteret.

Kaffen varierer sammen med frokosten her på bruket, men her føles som hjemme.

Når man har funnet noen skiver ost til å ha under egget smaker det helt topp.

Allerede på dette tidspunkt vet jeg at jeg kommer til å oppsøke dette stedet om jeg skulle komme til Chiang Mai en gang senere i livet. For her trives jeg.

 Det på tross av at jeg har "tatt rotta på" tre ganske gigantiske kakerlakker,

samt et helt ubestemmelig antall mygg.

Maaaaaaaaaaange!

 "Ha-ha" hender det jeg sier med fryd når jeg lykkes å klaske til en så blodet spruter.

"Meg eller deg", tenker jeg, og smell!

Jeg har ikke konvertert så er nå det sagt.

Budhismen har utrolig mange fine sider.

Den mest forlokkende religionen i mitt univers, men jeg har nok for mange karakterbrist til å kunne gi meg i kast med noe slikt. Som for eksempel å slå ihjel mygg.

Elegant Lanna hadde opptatt på alle rom(forrige helg), så jeg dro til et lite sted rett borti veien.

Det var den bevingede elefanten som gjorde utslaget i første omgang.

Dessuten var der et basseng, og jeg så for meg at der skulle jeg ligge og slange meg.

 Bade og ikke bevege meg et skritt utenfor hotellområdet. Ha hvilehelg.

 Skjønt hvile fra hva?

Flott femtiårsdag?

Fineste byopphodet på reisen?

 Sola?

Maten?

Så det ble ikke slik.

Prisen var stiv, men når man så det hele etter i sømmene var det et typisk lyset på men ingen heime hotell. Fasade, men egentlig ikke et innhold som svarer til det. Jeg trodde jeg hadde sluttet tro på glansbilder, men akk... Rommene var ytterst små, selv om badet var bra.

Kun to kleshengere til to damer med koffert.

 Ingen gjorde tegn til å komme ilende til og hjelpe.

Når man er på langtur liker en å pakke ut, om det enn er for noen få netter.

På et vis føler man etter hvert at reisetilværelsen er hverdagen.

 Man lager seg små rutiner. Henger tilværelsen på noe.

Som å gå på yoga, ta massasje. Spise en del på de samme stedene.

 Etter hvert møter man kjente ansikter.

 Her på Elegant Lanna bor det mange europere på min alder +.

 Langtidsgjester synes det som.

Akkurat som jeg er blitt det.

 Kommer jo til å ha vært her over tre uker.

Her om dagen fortalte jeg at om tiden jeg har tenkt å tilbringe her til et ungt par.

De så himmelfallende ut og lurte på om det var så mye å gjøre her.

Her er mer enn nok. Alltid noe nytt.

 I tillegg til at det er fint med den snutten av byen som begynner bli kjent for meg.

 I alle fall såpass at jeg slipper gå så mye i ring med kartet snudd opp ned.

Fordelen med å gå feil, er at man blir kjent.

Wat Doi Suthep..  Foto: Synnøve Sætrum

I går gikk jeg ikke feil, for da ble jeg kjørt til Wat Doi Suthep ca. 1300 meter over havet. I åpen minibuss leid for dagen. 400 bath er til å leve med for denslags. Turen oppover hørtes mer strabasiøs ut for girkass og speed-wire, enn for oss. Men, det var mange svinger og endel fri eksos. Trollstigen er vel det som er sammenlignbart. Heldigvis for munnbindet, og yoga-treningen i å puste rolig med magen. Det gikk unna, og etterpå gikk vi alle trappene opp til toppen. Skal være noe over trehundre trinn temmelig bratt opp. Formidabelt tempel. Gullet skinner i sola, og er ikke påvirket av fogg og annet. Utsikten er ubetalelig. Man ser hele Chiang Mai og omegn.

Livet i storbytrafikken i åpen buss. Foto: Anonym

Noe av ettermiddagen gikk til å kikke på orkideer og tigre. Orkideene fikk godt stell, og noen sorter har jeg aldri sett før. Heller ikke her til lands. Tigre har jeg sett i dyreparken. De har herrens glade dager sammenlignet med dyrene her. Men, du verden så dresserte de var. Folk i hopetall til stede for å bli avbildet med dem. Jeg holdt meg på avstand. Torte ikke nærme meg. Men, jeg har ridd på elefanter og har tenkt meg opp på enda noen rygger. Tøft nok for meg!

Veldig modig jente det der.... Tror ikke jeg hadde våget...  Foto: Synnøve Sætrum

I dag skal jeg 'bare' ut og gå igjen.

På-egen-hånd-dag!

Man  må ha det innimellom...

Synnøve Sætrum