05 oktober 2011

Jeg er forskrekket...

Foto: Synnøve Sætrum




Overskriften på ABC-nyhetene i dag:
"Toroms solgt for 7,4 millioner".
Riktignok på Aker Brygge, riktignok en "gammel" leilighet.
Men, jeg er ikke som uforskrekkede eiendomsmeglere.
Jeg er uførepensjonist og er forskrekket. Sjøl leier jeg en toroms, for det er det jeg har råd til, og med den utviklingen i boligmarkedet sier det seg selv at det er eneste muligheten.
Meg er det for så vidt ikke synd på. Jeg har tak over hodet og mat i skapet. Sammenlignet med verdens virkelige fattige har jeg det svært godt, og jeg vet det skyldes velferdsordninger vi har rett på som skattebetalere i Norge. Sikkerhetsnettet jeg så mange ganger har snakket om som dette landets store gullmedalje. En blir ikke satt ut i skogen for å dø når helsa svikter, eller på fattighus hvor det sorteres mellom verdige og uverdige trengende når almissene fra de rike fordeles. Takk og pris!

Men, jeg er forskrekket på vegne av andre.
Alt på kloden snurrer som kjent ikke rundt meg og mitt...
For eksempel de unge som aldri i h..... har sjangs til å komme inn i boligmarkedet, om de er aldri så kunnskapsrike og ressurssterke.
Det skal vanvittig gode jobber til for å kunne bære slike boligkostnader.
Rentene spås jo stigning...
Man skal jo leve.
Ikke bo seg ihjel.

Er det ikke snart på tide å nystarte diskusjonen om sosial boligpolitikk i Norge?
Skulle det ikke være slik at det igjen ble en rettighet å leie en anstendig bolig om man ikke har råd til å kjøpe en? Danmark har slike ordninger, Sverige har slike ordninger.
Norge som er 'det beste landet i verden' har det ikke.
Her skal alle eie(koste hva det koste vil), og kan man ikke det må man ha en diagnose eller femten for å få leid noe kommunalt. Eller man får klore seg fast for en formue i det private leiemarkedet, på lykke og fromme eller hushaiene's forgodtbefinnende. Ok, kanskje et 'marginalt problem' i et samfunn hvor det store flertallet eier det meste. Fristes bare til å nevne at marginene ikke bare er tall.
Marginene rommer plenty menneskeskjebner.
Og, jo: Jeg er forskrekket...

Synnøve Sætrum

2 kommentarer:

  1. Jeg er også forskrekket. Norge skulle også hatt det slik at en god prosent av boligmassen var leieboliger. Slik det var før Wiloch og regjeringa ødela absolutt alt på midten av 80-tallet.
    Det er forkastelig at vi i det rike landet ikke har anstendige boliger til alle som trenger det. Skulle ikke være slik at et voksent menneske må bo i ei toroms leilighet. Hvor gjør du av besøk når det kommer...
    Jeg synes du er utrolig positiv midt oppi alt. Du har i alle fall ingen som helst grunn til å skamme deg over helsa. Det skulle ingen måtte i 'verdens beste land'. Synes du er modig som tar opp alle disse vanskelige tingene som nesten ingen snakker om men likevel er realiteter i Norge.

    SvarSlett
  2. Om intet annet var en realitet, så er det i alle fall det at her ikke finnes noen sosial boligpolitikk i dette landet, og at den som nå utspinner seg foran øynene på oss trenger en alvorlig revisjon.
    Det burde sittende regjering ta seg ad notam, så lenge de kaller seg representanter for arbeiderbevegelsen...

    SvarSlett