27 september 2011

Det er bare å putte posen i sekken...

Det er ikke det at hun ikke har prøvd livet på livet's premisser Fru Singlesen.
Hun har hatt det som mange andre kvinner trodd seg full av muligheter for evig. Særlig hva dette med mennene angår og gikk... De gikk og kom, og alltid en eller annen rundt neste sving. Ikke noe å styre med, hun var av dem som konstaterer det skal endel til for å få alle ting i klaff. Eller 'water' som det heter i balansekunstens tankegang... For det må balanse til om ting og tang skal gå. Akkurat det er det vel ikke bare fru Singlesen som har erkjent. Mange har det akkurat som henne her i verden. 
 Et eller annet sted på veien bestemte hun seg for at mangeltilstanden i livet ikke skulle kunne henges på størrelsen mann. De dukker jo alltid opp som kjent. 
 .
Så tenkte hun, og jommen sier man smør. For å si det på annet vis. Det ga seg en periode seg til å dukke opp beilere akkurat i det hun hadde tenkt den store nå-er-det-faen-meg-meg(og  bare meg)-og-nå-er-det-faen-meg-nok tanken... Livet mitt, er mitt tenkte hun.  
Når man utstråler jeg er meg selv nok skjer det noe med magnetfeltet.
Et eller flere utstyrte ser ut til å ville trekkes mot det, og helst rokke ved det...
Motivene er ulike, men likevel.
Fetisjer, hus på landet,ekteskap, kinky sex eller bare misjonæren. For ikke å snakke om alle dem som jogger rundt i skog og mark. 85% av samlede norske mannlige befolkning befinner seg ute i sola og oppe i trærne skal man ta nettdateprofilene på alvor.
Fru Singlesen tok etter hvert det hele med store klyper salt, fortsatte å gå sine lange turer i heia.
Det er forbausende få hankjønn på stiene rundtomkring.I det hele tatt har hun erfart det er forbausende få menn med mot i brystet og vett i panna. I alle fall vil de ikke vise det fram, når alt kommer til alt er det vanskelig å få en date utenom i cyberspace. Fru Singlesen har hørt rykter om at mange hankjønn sitter foran dataskjermen bare for å 'å nappe i løken' og drømme drømmer.
Hun vet ikke om det er sant, men undrer seg.


En sjelden gang dukker det opp et menneske på kafe eller langs bryggekanten.
Dating utenfor internett er hyggelig om interessene er en smule sammenfallende synes Fru Singlesen. Bare det at det er så sjeldent noe morsomt skjer.Vanligst er daten med null kjemi hvor man avslører løgner som handler om alder, helse, levekår eller sivilstatus. Underlig er det når mennesker som har levd mer enn femti år klistrer inn et foto av en fyr på 39 i profilen. Greit nok at man er sprek og hopper rundt i trærne, men man vil da bli avslørt i det man sitter ansikt til ansikt. Og typen 'slank' bør ikke ha problemer med å få plass på to kafestoler. Sier man man seg røykfri og måteholden ser det noe merkelig ut at vedkommede styrter nedpå fire halvlitere og må utenfor fire ganger for å røyke i løpet av første timen. Kanskje det har noe med nerver å gjøre, men hjelper det egentlig? Når typen på toppen av alt viser seg å være nyseparert singel på andre uka, men likevel så ferdig med siste forhold er det grunn til en viss skepsis. Det er ikke det at hun er så vanvittig kresen alltid, men det var det der med å leve utenfor mangeltilstandene. For det er faktisk det hun gjør Fru Singlesen. Jeg bare minner om det. Samme dama har ellers ikke uttrykt noe ønske om å dele på, sånn av og til ei eller annen helg. Selv om den godt utstyrte kjekkasen gjerne deler villig vekk. Fru Singlesen mangler ikke integritet, og forventer å være litt spesiell. Om man enn har nådd middagshøyden er det ikke noen tatiltakkefest på agendaen. Amorøse årer bruser heller ikke av snakk om opptjente pensjonspoeng og valg av aldershjem. Hallo, hallo, hun er da ikke femti ennå.  
 - Du er så storforlangende, sier den gifte venninna.
-Hvis du  er sånn kommer du til å forbli singel til du hopper i penalet, sier hun.
- Du kan ikke forvente å få både i pose og sekk i din alder. Fru Singlesen kunne ikke vært mer uenig: Det nemlig bare å putte posen i sekken, og vips...

Synnøve Sætrum

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar