Det er deilig å våkne til solskinn over verden, lette høstfarger og vite at man bare kan gå ut og nyte det hele. Akkurat denne morgenen er alt på plass. Skavankene plager meg ikke nevneverdig. Undertegnede er helt utsovet, og alle hun kjenner er i water. Bare å ta i mot og takke, og holde seg i det gode her og nå. Selv om man ikke har funnet ut hvordan man merker tekst uten mus føles livet levelig. Bare å koste på, og ta i mot med takk hva enn dagen bringer. Filosofihjørnet i hjernen er inntakt, batteriene til fotoapparatet ladet og en tur i Latinerkvarteret kan gi nye perspektiver og gode motiver for den som ser.
Nyhetssidene er gjenkjennelige.
Startsiden.no slår opp hvor rike 'vi' er om et år også Bryste-seg-artiklene er på plass igjen.
Hovmod står for fall...
Munnhellet er ikke avgått ved døden så vidt meg bekjent.
Det er bare drøye måneder siden terroren, og når jeg tenker på det synes det uendelig lenge siden.
Noe er skjedd med tankegangen min, og det har tatt tid å la det synke inn. Også for den som ikke er ,'dirkekte rammet'. Jeg vet at mange mennesker lider og har opplevd store tap. Hvordan det er å være dem når oppmerksomheten stilner av kan jeg ikke forestille meg. Det blir for stort. Jeg har opplevd tap av et nært menneske på sjokkartet vis, men likevel er terror noe annet.
Rystelsene noe annet.
Jeg ser fortsatt for meg både det ene og andre skrekkscenariet,
og tenker på alle dem som opplevde det hele tett på kroppen.
Nrk's nyhetsside er litt mer på bane enda.
Historien til Viljar Hansen er sterk.
Den gir tanker om ikke å gi seg uansett hvor håpløst det er.
Fokus på de forutsetningene man faktisk har, i stedet for dem man ikke har ser ut til å virke.
Mens Startsiden. no ikke nevner Asia i ei bisetning gjør NRK det.
Man er ikke av de minst 100 000 som ble rammet av tyfon på Philipinene for noen timer siden.
Ikke er man av det flere hundre som har druknet i Thailand heller. Noe skjer med klimaet er det vel ikke tvil om, og igjen sitter vi her oppe i nordområdene har det ganske så bra alt tatt i betraktning. Selv om mange av oss takler kulde og snø dårligere med alderen. Zen-tid er flotte saker, men alt har sin begrensning. Selv om man presser og øver seg kontinuerlig til å se positivt på det skiftes perspektivet.
Det er for eksempel bedre å være bestevenn, og å ha en. Sitte ved peisen eller vinduet og kose seg. Dele en god samtale eller et måltid. Reflektere over verdens tildragelser i stort og smått. Bare være i slaraffenmodus sammen. Kunne velge dagen når den renner. Det er store gaver.
Ingen tyfoner i sikte som sagt. Bare vandring i tidlige høstfarger med fotoapparatet i hånda, og sola over hodet. Skjønt 'bare' det er det slett ikke....
Ha en vidunderlig dag.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar