Noen kveldstanker om håp...

Var i festilig lag her for leden.

Av den typen hvor maten er i mer enn overflod, og gjennomsnittsalderen er sånn 60 + -...

Sånne lag hvor menneskene har levd ei stund, og teoretisk sett skulle være vise og kloke,
vite at langt fra, og da mener jeg langt fra alle har det så godt.

For eksempel sulter millionene på hornet av Afrika.

Noen blir skutt og drept på grunnlag av det de står for og tror på.

Andre bare forsvinner av samme grunn for senere dukke opp i ei massegrav eller på havets bunn om de da i det hele tatt dukker opp noen lik.
Hvor mange hundre tusen som sitter fengslet uten lov og dom på grunnlaget av samvittighetsspørsmål vet vel egentlig ingen. Men, at de finnes er det ingen tvil om.

Amnesty International hadde vært avviklet om så var.

Det er organisasjonen bekjent nok ikke.
Kanskje en dag, tenker jeg i riktig opptimistiske stunder.
Kanskje et sted.
Det skal komme tider.

De siste skal bli det første, og så videre.
Bare å se lyst på det om enn det er umulig og mørkt.

Ingen grunn til å gi seg, og mennesket er grunnleggende godt.

Og i alle fall skulle man tro mennesker som har mer enn i overflod, både av mat og levde år skulle tenke på det viset. Virkelig kose seg med livet og privilegiene.
Det var ikke akkurat det livligste laget. Gebissene satt løst, og hoftene verket.
Men, likevel: Ingen gåstoler eller alvorlig syke å skue.

Jeg kom i skade for å snakke om Utøya jeg.
Nevne noe av det som har opptatt meg, og da hørte jeg følgende fra ei av de litt feitere og litt mer tilårskomne enn meg:

"Det aller forferdeligste med den massakeren er jo at Arbeiderpartiet seiler i medvind.

Jeg kommer aldri til å stemme på dem mer.

Nå er det viktig at man stemmer FRP slik at  Sivvvv kan få vist hun ikke er terrorist..".
Og videre:

"Nei det er jo ingen likhetstegn mellom terrorisme og ville ha alle somalierne og pakistanerne ut av landet. Det må nå være grenser, ikke sant? (der gikk stemmen litt opp i fistel)

Det må bli slutt på denne utnyttingen av systemet vårt.

Bare se på hungersnøden de har der nede nå.
Steller seg sånn gjør de.
Når skal de norske myndighetene skjønne at de landene bare venter på
at Norge skal komme inn når naturen slår seg vrang.
De gidder jo ikke gjøre noe mens det ikke er tørke eller sult,
for de vet jo at vi kommer og ordner opp.

Minimalt med mat til millionene,
men sjøl velter de seg i bistandskronene. 

Ja, er det ikke til å ete gråstein av ...det er jo synd for de ungene som dør,

men de får ikke ei krone av meg...".

Jeg satte nesten soppstuingen i halsen, og reiste meg opp.
Hva gjorde jeg egentlig der ?
Hvorfor spiser jeg mat med slike mennesker?
Jeg hater slike ytringer selv om jeg elsker ytringsfriheten.
I tankene slo jeg knyttneven i bordet så glass og sausenebbene skvatt, men lot være.

Det var for mange ulver der.
Ikke stedet for appeller eller kompliserte resonnementer.
Jo, da det er helt greit å revurdere støtten som går direkte til autoritære regjeringer.
Men, man kan da ikke slutte å støtte Røde Kors eller Folkehjelpa av den grunn.
Menneskene sulter da like forbanna ihjel.
Resultatet er det samme for alle dem som mister livet om verdenssamfunnet ikke trår til.

Heldigvis var det bruk for meg på kjøkkenet.

Mens jeg stod i skrubben tenkte jeg:

Hvorfor er de så navlebeskuende egoistiske disse priviligerte menneskene.

Hvor kommer den fra all denne seg selv evig nok?
Vi har jo et matberg som skal fortæres, tross alt.
Kom ikke her og snakk om sultkatastrofer!

Men:
Hvordan kan de ha unngått å legge merke til hvordan velferd og likhet for de mange ble kjempet fram av nettopp den bevegelsen som ikke under noen omstendighet skulle få stemmen kommunevalget.

Hva er det som gjør at de oppviser slike holdninger til mennesker som har bakgrunnen sin fra andre land? Er det annet enn rasisme det kan være snakk om?

Det lyder nesten som om de ikke er mennesker fordi de snakker andre språk,
eller har andre overbevisninger?
Er menneskerettighetserklæringen noe som bare finnes i akademiske kretser?

Og ennå værre:
Hvordan kan de unngå å skjønne at FRP ønsker å legge ned alle gode ordninger ikke bare utviklingshjelpa?Forstår de ikke at partiet fremmer holdninger som vil sende syke og gamle, som ikke har penger, 'ut i skogen for å dø'. At rendyrket kapitalisme handler om vinn eller forsvinn, og den strekestes rett i betydningen at du har penger til betaling for alle typer tjenester. Dette sitter faktisk alderspensjonister og trygdemottakere og stemmer på. Jeg kan ikke la være å undre meg.
Logikken brister så til de grader slik jeg ser det.
Skjønner de ikke at den gjengen vil tilbake til et samfunn der noen dømmer mellom verdige og ikke verdige trengende. Fattighusene og annet snadder blir jo alternativet når velferdsordninger og annet sikkerhetsnettverk fjernes. Det er jo det de vil.
Et samfunn uten byråkrati, men med vilkårlighet i plassen.

Osv.Osv.Osv.

Midt i 'fornøyelsen' var jeg.
Hva gjorde jeg egentlig der? 

Vel, det er sånne settinger som alltid ender med å plukke opptimismen ned fra pidestallen, de håpefulle tankene om en bedre og mer rettferdig jord for alle barn av den får seg en knekk.

Når jeg tenker på det denne dagen er det med heller avmålt realisme.

Noen tenker solidaritet, og at et menneske er et menneske.

Forøvrig idealer og verdier all venstresidepolitikk alltid har stått for.

Noen velger kjærlighet til medmenneskene, og kan ikke se en annen vei når mange er i dyp  nød.

Jeg leter etter håpet for medmenneskene, mens jeg grunner over hvor store biter av kaka vi i denne delen av verden vi som en selvfølge mener tilkommer oss.
Ok, vi er i god stim.
Har tenkt sånn i mange århundrer.
Men, likevel:

Det er sånn, at det som grådig etes opp vitterlig går rett i dass.

Det ville være mer enn en naturkatstrofe om den skjebnen skulle ramme håpet.

Synnøve Sætrum