Noen ganger

Blomstene blomstrer i flokk, når de er mange nok.

Noen ganger.

Akkurat det gjør mine Morning Glory nå.  

Det varer i sånn seks timer før de har skiftet farge til rosa og folder seg sammen for godt.

Spesiell skapning.

Våt sommer dette.

Når en tenker at nå får det jammen bli den der sommeren som varer øser det ned igjen.

Søkke peise vått alt sammen.

Stolputer og tepper og hele sulamitten.

Ble liggende fordi madammen plutselig dro til Strømstad.

Så ikke 'Harry' noen steder jeg, men det er kanskje annerledes i slutten av fellesferien?

Båtfolket er kanskje ikke sånn?

Men, mye norskt var det.

Vi har jaggu tatt igjen det søta bror tok fra oss en gang...

Som om ikke det var nok bega man seg ut i skjærene på teater også.

Alt sammen med venner. Koselige mennesker som får tiden til å leve.

Den er heldig som slike har. Ensomheten holdes fra dørene på den måten.

Vært ute en snartur med den firbeinte gjesten.

Han syntes det var vått og litt umake toalettfart i gresset.  

Så nå ligger han i buret og sover etter tørrfor med majones.

Det er hyggelig med hund.

Selskap i singeltilværelsen.

For det er noe med helga av og til.

Det er liksom da man er singlest.

Noen ganger.

Andre ganger er det som det skal.

Vi snakket om det her for leden 'singelforeningen', om nederlagsfølelsen man noen ganger har. Ensomhetsfølelsen.

Den som viser seg i litt halvseine timer, nå man kun har seg selv å dele dagens laden og gjøren med. Da hender det man lengter etter et annet menneske.

Om skammen ved den, om å skamme seg over skammen til og med.

Sånn er det heldigvis ikke noe særlig, men vi visste alle hva vi snakket om.

Det er trasig med skam og nederlag enten det er på det ene eller andre viset man kjenner på det.

Alt er jo så lagt opp til ytre vellykkethet her på berget.

Selv om en tilhører den delen av befolkningen som synes det man er,

ikke hva man har som teller merker en det likevel.

Noen ganger.

Synnøve Sætrum