Jeg kommer ingen veg tenkte jeg. Stod på en liten bar flekk på glattisen i bakken og turte ikke løfte på foten. Jeg hadde rotet meg selv inn i et hjørne, eller hva det nå heter...
Hva gjør man da?
Blir stående til våren kommer, sånn som kjerringa som stod med nesa fast i rota i over 100 år?
Forbi kom ei heltinne og rakte meg handa.
Jeg kom opp bakken uten knall og fall, og da jeg kom hjem igjen var veien ned til meg strødd...
Bare noen få uker til nå så...
Jeg gleder meg til våren.
Synnøve Sætrum
Du har flere med deg i det:) Synes gårsdagen ga en liten forsmak på hva vi har i vente.
SvarSlettGleder meg til å være sammen med deg igjen Synnøve.Både nå og når det blir vår. Men, kan ellers nesten ikke huske ha gledet meg så enormt til lysere tider enn dette året.
SvarSlettTrivelig liten snutt.. Den gjør meg glad, og kanskje jeg rekker noen hånda!
SvarSlett