Liu Xiaobo Nobels fredspris 2010

The Nobel Peace Prize is awared to Chinese dissident Liu Xiaobo.
A wise and courageous choice !!

Liu Xiaobo (kinesisk: 刘晓波, pinyin: Liú Xiǎobō; født 28. desember 1955 i Changchun i Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk litteraturviter og regimekritiker.

Han tok  cand.phil-graden i litteratur ved Jilinuniversitetet i 1982 og en magistereksamen i litteratur ved Beijings pedagogiske universitet. Ved samme universitet tok Liu deretter doktorgraden i litteratur i 1988. Han har vært gjesteforsker ved et antall utenlandske institusjoner, blant annet ved ved Østasiatisk Institutt ved Universitetet i Oslo (tre måneder), University of Hawaii og Columbia University.

Liu var lenge kjent som en frittalende kritiker av Kinas kommunistiske parti og han var aktiv i protestene på Den himmelske freds plass i 1989, noe som førte til hans frihetsberøvelse for to år samt til at han mistet sin stilling ved Beijing pedagogiske universitet. Under 1990-årene egnet han seg til politisk aktivisme i demokratibevegelsen, og ble av og til arrestert av politiet for sine aktiviteter.

I desember 2008 undertegnet han et politisk manifest for økt demokrati i Kina, Charta 08 sammen med et hundretall andre intellektuelle. Kort deretter ble han arrestert. Den 25. desember 2009 ble han dømt til 11 års fengsel,[1] og sitter fortsatt fengslet i Jinzhou-fengselet i Liaoning-provinsen nordøst i Kina.[2]
Han fikk i 2010 Nobels fredspris.[3] Blant dem som nominerte han til fredsprisen var Václav Havel, den amerikanske PEN-klubben, en gruppe amerikanske kongressmedlemmer og stortingsrepresentant Jan Tore Sanner.[2]

(Kilde Wikipedia)

Liu Xia, som er vinnerens kone sa intervju med Dagbladet 6.10.10 at hun er takknemlig for alle som støtter ham. At dette ikke er en oppmerksomhet som bare vies ham, men hele Kina. Hun uttrykker at det gir håp om at Kina en dag vil oppleve fred, frihet og demokrati.

Retten til ytringsfrihet, inkludert retten til å øve offentlig kritikk av et lands myndigheter, er garantert både gjennom  internasjonale menneskerettighetsstandarder og i tillegg Kinas egen grunnlov.

Denne rettigheten er ikke bare en grunnleggende viktig personlig frihet. Uten  friheten til å kontrollere og kritisere statlige handlinger(uansett hva det måtte dreie seg om) kan man heller ikke realisere kulturelle, sosiale eller økonomiske rettigheter.

Synnøve Sætrum

29.november 2010