'Til Vellysten'skriver han, Kavafis, og jeg vet han har andre dybder og andre perspektiver enn mine. Men, det er for meg det som gjør denne lyrikken så genial, så sanselig.
Den formidler det forbudte, det uaksepterte, de hemmelige rommene. Som ikke nødvendigvis bare knyttes til seksuell legning. For når alt kommer til alt, hva er egentlig det?
Som kjærligheten har vellysten mange ansikter.
De henger sammen de to. Uatskillelige.
TIL VELLYSTEN
Gleden og essensen i mitt liv er minnet om de stunder
da jeg fant vellysten og nøt den slik jeg ville.
Gleden og essensen i mitt liv er også at jeg vraket
alle nytelser av kjærlighet som preges av rutine.
(Konstantinos Petrou Kavafis, 1917)
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar