Det finnes en glede, men den er velsignet,
en trøst i denne sorgen.
Hvor mange banale dager blir ikke strøket
ved et slikt endelikt! Hvor mye lede!
En dikter sa: "Kjærest
er den musikken som ikke kan høres."
Og selv tror jeg at det beste livet
er det som ikke kan leves.
( Konstantinos Petrou Kavafis,1897)
Sanne ord fra utrolig forfatter.
Jo, det finnes en glede og den er velsignet og trøst når man sørger. Enten over det som var og er blitt borte, eller det man ikke kunne nå eller få.
Banale dager, er de menneskelige dagene. De som bare flyter forbi før man enser at de er livet,og at livet ikke er en selvfølge. Dagene en tror kjærligheten fortsatt er en mulighet, eller vet. For sånn er det å leve.
Det beste i livet er det som ikke kan leves, sier han. For noen dyp. For et vidd.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar