21 juni 2010

Vekket av gongongen


Vekket av gongongen,det vil si telefonen. Jeg var sein i går kveld. Deilig sein.
Tror kroppen min virkelig hadde tenkt å gi seg sovingen i vold, så da er det godt å være savnet i verden. Noen koblet meg på:
-Hallo sov du?
-Ja, og nå var det kjempefint at du vekket meg.
Fin morgenprat og nå er jeg helt våken.

Jeg spiser et beger norske delikatessetomater, som kostet det hvite av øyet, men for en smak. Frokost mens jeg ser en brun fugl hoppe rundt på plassen.
Nei, ikke en spurv, de er jo nesten borte, og den er mye større. Det er ungen til en eller annen jeg ikke vet hvem er. Jeg får ikke studert den ordentlig siden jeg kastet kikkerten på forrige øytur. Nok er nok, tenkte jeg. Har man gammelkvinnssyn må det sterkere lut til. Butikkene er fulle har jeg hørt, så løp og kjøp.

Vel, det var det med den løpinga! Sommer og sol enda en dag. Det fineste stedet på jorda Norge når det er sånn. Ville ikke byttet med noen. Patrioten bare vokser i brystet. Litt svulstig formulert kanskje, men jeg bare elsker sommertiden. Kanskje spesielt sterkt i år fordi vinteren var så tøff i år. Jeg drømmer om ei overvintring i varmere strøk, et helt år med sommer, se om jeg kanskje ville bli lei, enda jeg har mine tvil. Den som lever får se. Ikke så lett å få tak i leilighet på åremål, eller i alle fall på halvårskontrakt der jeg vil. For jeg er av dem som må leie, ikke eie. I grunnen helt greit akkurat det. Tror ikke jeg hadde vært et mer tilfreds menneske om jeg hadde eid leilighet i syden.
Ting tar bare av og til et stykke tid, men de har en tendens til å ordne seg etter hvert. Men, jeg tar gladelig i mot tips om noen skulle komme over noe lurt.

Portugal har jeg ikke vært i, men jeg har lest Saramago, og nå er han død. To dagers landesorg har det vært. Litt annerledes rundt nobelprisvinnere i litteratur der på berget. Jeg får plukke en roman eller to ut av hylla igjen, når jeg er ferdig med den som ligger på bordet. Skal snart finne ferieromanene. Jeg gleder meg til Hellas igjen. Steike meg mer under den greske sola. Det betyr ikke at jeg ikke har fått med meg problemene grekerne sliter med. Jeg sympatiserer med dem uten å blunke. Så vidt jeg har forstått tillyses ny generalstreik 29.juni i fortsatt protest mot nedskjæringene til EU og det Internasjonale pengefondet. Fattigdommen er på trappene igjen for mange.
En kan jo bare lukke øynene litt og forsøke forestille seg hvordan det ville bli her om rette karene kom til makten, fikk skalte og valte som de ville med pengene over ei tid. I stedet for lønnskamp for mer kroner ville vi også hatt streik mot økte skatter etter allerede store kutt i lønningene. Lærere ville gå på timelønn. Folk ville bli kastet ut av husene sine(bankene sine..høye renter), og så videre. Mange ville ikke fått lønn på månedsvis.
Akkurat det skjer i ferieparadiset mitt i disse tider. De største organisasjonene for de greske offtentlig ansatte er de som tillyser streik nå.Jeg har et par greske venner som er i den situasjonen.De er ganske slitne, men kan ikke gi opp. Det handler jo om å leve, og å overleve.

I Norge er mange av mine venner offentlig ansatt. Selv lever jeg på trygd.  Å forestille seg en lignende situasjon her er helt absurd. Men, sånn kan skje om man ikke passer på, og forvalter ”saker og ting” riktig.
Jeg er veldig glad for at jeg fortsatt lever i et system hvor det er en rettighet med offentlig støtte når helsa svikter. At jeg ikke sitter på gata og tigger, men kan sitte her og ytre meg fritt uten å bli kastet i kasjotten av den grunn. Men, å være så naiv og tro at det bare fortsetter sånn i evighet uten at man passer på er jeg ikke. Makta og pengene har aldri vært snille... Til syvende og sist handler det alltid om politiske prioriteringer. Om medbestemmelsesrett og så videre. Dessuten så er vi jo så heldige at det har vært fred her i mange tiår. Ikke en gang en liten borgerkrig mellom nord og sør å spore.

Mellom Usbekistan og Kirgisistan er det konflikt, og snart 100 000, kanskje det dobbelte eller mer, er på flukt. Kirgisistan er, for oss, ubegripelig fattig. De lå på 184.plass hva BNP pr. innbygger angår. Jeg leser om etniske og økonomiske konflikter der, og spiser en tomat til. Forstår at jeg ikke aner filla om konflikten egentlig, men at det er snakk om ufattelig mange mennesker som rammes, og at det geografisk sett ikke er så vanvittig langt dit. I alle fall om jeg sammenligner med andre steder jeg har besøkt.

Et er det ingen tvil om: Det handler om hvor man har fokus.
Å ha perspektivet et sted, gjør at et annet blir usynlig.
Når jeg leser Fædrelandsvennen blir jeg fortalt at Superspeed skal rustes opp for 100 millioner kroner av Color Line.
Jeg bare spør om det kan være nødvendig?
”Melkeruta ”mellom Kristiansand og Hirtshals…
Jeg lurer på om pengene kunne vært brukt til noe helt annet jeg.
Og, mens jeg er inne på det skal jeg ikke legge ut om pengene som ble brukt hos søta bror under sirkuset der i helga.
Sykt! Sykt! Sykt!
Fotballen er fortsatt rund, og jeg skal ikke fordype meg i den heller.
Bare å nevne at vi er en halvpart her i verden som er mindre enn måtelig interessert, og livet går videre for oss også, selv om vi ikke ser på tv store deler av døgnet.
Men, for all del. Folk må bare se så mye VM de vorker for meg.
Fritt valg, i frie land. Jeg tåler det.

Men, nå fryser jeg på tærne her i pc-kroken.
Det er på høy tid å komme seg ut i sommervarmen mens den er her.
Nevnte jeg at jeg er takknemlig for å kunne velge i fred?

Synnøve Sætrum

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar