Så mye har jeg stirret på skjønnheten
at mitt syn er blitt oppfylt av den.
Linjene på en kropp. Blodfylte lepper. Sanselige lemmer.
Hår som hentet fra greske skulpturer,
alltid vakkert, også ukjemmet,
når det faller litt ned over bleke panner.
Kjærlighetens ansikter slik min poesi
ville ha dem... I min ungdoms netter,
slik jeg møtte dem, i smug, dypt i mine netter...
(Konstantin P. Kavafis "Siden jeg ikke kan tale om min kjærlighet", 1917)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar