Noen dager åpner det indre nye landskap, nye erkjennelser og du takker for alle gode opplevelser, alle gode følelser, alle gode stemninger, alle gode tanker. De kjennes som ei lise og du blomstrer.
Dagene av sorten "en sånn dag" av den typen som ønskes overstått og glemt fortest mulig hører reisa til de/den også. Noen ganger våkner du og vet det, at det blir sånn. Ditt indre snakker til seg selv og driver deg opp til kaffen, roen og livet om enn det ikke er noe å slå salto av. Så erfarer du det, og se;
-Neste morgen synes det meste bra og noe ganske annet !
Uansett; reise så mye og så langt du kan.
I indre og ytre landskap.
Du er aldri fast på et sted, alt endrer seg hele tiden.
Å reise i et liv er stort og mektig, og den heldige forunt så langt og lenge som mulig.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar