Langfredag og tankene kretser om Jesu´lidelse og død på korset.
Til ensomheten som ble ham til del, og ordene
Dagen er sorgdagen i påsken.
Andre steder på jorda pisker troende seg selv, og noen henger seg sågar opp på kors for å leve med i lidelsen denne dagen.
I vår del av verden feirer vi påske på roligere vis.
Selv om en ikke er av de ivrigste kirkegjengere kommer en ikke utenom det.
Påsken gir noen gode fridager for den som er i arbeid, men uansett er den stille uka akkurat det. Stille og til ettertanke.
Cimabue
...
Så drev de naglene gjennom kjøttet
som skalv og sitert, knyttet seg. Og klang
av jern mot kobber reiste seg og sang.
De slo. Men tonen sank, til den forødte
seg taust i treet. De la sten til støtte
ved foten. Og en siste moden gang
bar treet frukt - det bar! Og frukten hang
- uendelig forløst hang den og møtte
seg selv befridd og fullbrakt og velsignet
i frøet, fryktens frukt og hjerte. Se!
En meter over dem hang den og lignet
et menneske som, spikret til et tre,
har senket hodet og som oppgir ånden.
Mens naglen lyser som en sol i hånden.
(Jens Bjørneboe)
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar