Kjærligheten. Kjærligheten. Kjærligheten.
Selv for den ordinære som meg, er det den og bare den som holder det hele flytende.
Uten kjærlighet hva var da vitsen med å stå opp om morgenen, leve dagen, og sovne om kvelden?
Kan en sovne med et smil uten kraften over alle krefter liksom?
Et menneskeliv rommer kanskje ikke mange bind kjærlighet.
Nei. Ei side eller to kan likevel fyller.
Våre sider:
Du rekker ut hånda og jeg tar den. Du stryker meg over håret og jeg flyr. Du sier jeg er vakker, og jeg faller. Du møter meg med det ytterste mot det innerste. Så elsker jeg deg, og du elsker meg. Når du ikke er her savner jeg deg grenseløst. Siden, når vi møtes igjen, blir ordene for små. Følelsene for store.
Vi kjenner hverandre bortenfor ordene du og jeg. Kjærligheten er alltid ny og større enn alt annet. Bak alt, over, under, foran og ved siden. Hvordan skulle det hele barket i veg uten den. Og hvor skulle savnene bli rettet om ikke dit, mot den elskede fra den elskende? Det er sagt før og det vil sies igjen: Størst av alt er den. Kjærligheten. Sterkest sidene våre i kjærlighetens bok.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar