I dag har jeg stemt på de menneskene jeg mener kan tilføre noe vettugt i byen Kristiansand og fylket Vest-Agder. Om noen mot formodning lurer om jeg stemte noe blått er svaret NEI.
For det lokale samfunnet håper jeg inderlig at det blir et skifte, ei annen retning, for her har det vært blått altfor lenge.
Blått... nei... ikke tale om !
Tror ikke på at landet vårt blir bedre av denne endringen de blå blå blå prediker.
Tvert i mot.
Det meste later til å bli verre. Jeg liker ikke det som skjer.
Det er så en må klype seg i armen for å få det til å stemme. Denne propagandafilmen fra ministeren for eksempel. Han snakker mye om alt regjeringen har gjort for at samfunnet skal føles tryggere.
Jeg for min del har aldri følt meg utrygg i Norge så lenge jeg har levd. Jeg er snart femtifire.
For meg framstår den filmen som tragikomisk klovneri.
Jo da, jeg hører at det som blir vist er riktig, at regjeringen har gjort det han skryter av. Jeg hører også at alle etatene kritiserer han for å forvrenge bildet av virkeligheten. Ikke underlig det, det er jo nettopp slik propaganda er. Enetale for å komme unna kritiske spørsmål. Kritisk presse, som faktisk er en viktig demokratisk pilar.
Kort sagt: Makkverk, og det ligner til forveksling den typen virkemidler andre politikere , særlig utenlands, uten legitimitet på grasrota tyr til.
Ja, og så er det disse hjerteskjærende bildene av mennesker, tusenvis av mennesker som nå går gjennom Europa. De har ingenting, mistet alt. I tillegg er de traumatiserte på måter vi ikke kan begripe, vi som sitter her oppe i et av verdens rikeste land. Jeg ser at de bærer det kjæreste de har i armene sine, mens de går mot ei framtid et annet sted enn der de kom fra. Hva er det de snakker om disse ministrene og de andre politikerne som sier de skal hjelpes der de er. Der de er? De er jo her, i Europa! Da må hjelpen komme her. Det er da ingen som legger ut på en sånn vandring uten at de må.
Siv Jensen gir seg ikke. Durer på med skremselspropagandaen, og setter svake grupper opp mot hverandre. Det sies fra taburettene at velferden i Norge kommer til å ryke på grunn av 8000 syriske flyktninger. At å hjelpe ikke er bærekraftig på sikt. Hva med å snu det hele på hodet? Se disse nye samfunnsmedlemmene som muligheter til vekst og positivt tilskudd til landet. De er ikke analfabeter, de fleste av dem kommer fra middelklassen, er utdannede mennesker som hadde det bra. Til krigen kom. Jeg hadde tatt beina fatt jeg også.
Hva er det som rir Siv Jensen, finansministeren?
Hvordan er det egentlig hun ser på medmenneskene siden de bare blir til utgifter?
Skremselspropagandaen tar liksom ingen ende.
Fortsatt har jeg problemer med å begripe at et regjeringsmedlem kan stå på talerstolen og oppfordre til boikott av et stortingsvedtak. Regjeringen er pliktig til å sette i verk vedtakene Stortinget gjør. Sånn er de parlamentariske spillereglene.
Vil hun ikke det, får hun jaggu overlate taburetten sin til noen andre.
Det er hun som er ansvarlig for at kommunene får rammer og midler til gjennomføring av hjelp til nødstedte mennesker. Sånn er det. Og nei, det skal ikke gå ut over de som allerede sitter og venter. Norge har enda nok på bok til å hjelpe alle sammen og vel så det.
Gi medmenneskene ei framtid her.
Det er faktisk bestemt, og så er det opp til oss vanlige dødelige å møte våre nye samfunnsmedlemmer inkluderende. Ikke med avstand og frykt!
Og hvorfor sier ikke Erna Solberg noe om Siv Jensen?
Jo, forresten, så sa hun på nyhetene i kveld at Norge ikke er i noen form for krise. Så det så. "Utfordringer" sa hun, men benektet krise.
Jeg lurer på hva det neste blir, men er ikke redd.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar