F R E D A G S K V E L D . . . .

Konstaterer det er fredags kvelds blues.
Kommer inn ubedt, nesten som naturlov..
Nynner toner om tap
Manglende relasjoner...
Refrenget om alt en ikke har i stedet for det om alt en faktisk er...
Bare ved å være seg selv her.

Er du med?

Evinnelige ensomhets, singel-kveld...

Melankolien dro til et sted der ute.

Den som har vært på lang reise må til slutt vende hjem.
Det hører med. 
Reaksjoner også, men selv om en har lest øyet stort og vått kommer reaksjonene bakpå.
Mulighetene for det meninigsløse, mørke, trauste står i kø...
En visste de kom til å stå på trappa, men likevel er besøket et sjokk.


Som om ikke det er nok gjennomlever Norge, mitt Norge, den mørkeste tida.
Det er ennå et stykke til lyset kommer tilbake.
Slike som meg merker mørket sterkt.
Stupmørket har den asia-reisende ikke opplevd de tre siste vintrene.
Er det alltid så mørkt og stille her?

------

Likevel...
Det er godt å være hjemme, ved reisens slutt.
Mye å være glad for, mye jeg vil ha som ikke finnes for meg andre steder på kloden.


Det er noe med egen sofa og seng ikke sant?

-------

Aner ikke hvordan andre som lever alene i Norge har fredagskveldene. 

Alene  har ingen andre enn seg selv å stå til svars overfor.

Gjøre som en vil, være fri...

Fri til å leve ut drømmer og håp for egen tilværelse og maskin.
Samtidig fri til å være endeløst ensom...
Endeløst lengtende...
Endeløst...

--------

Den som sitter i fredagskvelds-blues sitter på kanten av et liv...

Er du med?

Ha trivelig helg !

Synnøve Sætrum