Barcelona 1.november 2014...

Foto: Synnøve Sætrum

En svipptur fra Kroatia til nord i Italia, og så tok flyet meg til Spania.

Jeg frøs i Trieste, solen varmet meg litt i Venezia og jeg har med meg gode minner i sekken.

Italia vil jeg gjerne, veldig gjerne, utforske en annen gang. Når det er varmere. Kvelder med temperatur helt nede i to grader blir for heftig for denne kroppen.Lue, votter og boblejakke er oppskrytt.Kaldere enn i Kristiansand har jeg hørt, hvor det etter sigende regner uavbrutt.

 Hadde jeg vært der ville jeg stort sett bare sovet. Sånn fungerer det for sjel og kropp. Faktisk kan jeg ikke styre det. Har fått slengt til meg at det er latskap og at jeg må ta meg sammen. Ja, hadde det bare vært så enkelt. I disse tider er vi særlig mistenkeliggjort vi uføre, og slikt spres i mediene. 

Hvem er det som tjener på det? Egentlig?

Bakgård-skyline. Foto: Synnøve Sætrum

 

En bit takutsikt over Barcelona. Foto: Synnøve Sætrum

Takker for at jeg hører småfuglene synge, måkene skrike og kattene jamre.

Stedet heter Solarium og er et billig pensjonat nært hovedgaten i Barcelona.

Det er første november og sommervarme. Hurra! 

Utsikten fra luftebalkongen er en heller forsoffen bakgård. 

Intet å klage over for når jeg åpner dørene får jeg følelsen av stort rom. 

Her er en takterasse med panorama over alle takene i byen.

Dessuten har solsengene gode madrasser.

Rommet er stort, nymalt og luftig. 

Jeg kunne bodd her mye lenger hadde jeg funnet dette stedet først.

I morgen sjekker jeg inn i et rom i en leilighet jeg har tinget for resten av dagene jeg skal være i byen. Jeg vet ikke helt hvor det er, men ikke så nært her. Dette gjør godt for helsa. Mange ganger har jeg ønsket meg en periode i denne byen. Her er så utrolig mye å kikke på, så mange skatter og så videre. Nå er jeg her, og har fått det til. Kjenner meg opprømt og takknemlig. 

Gata mi akkurat nå. Foto: Synnøve Sætrum

Jeg kan lukte at noen griller seg en toast et sted, og jeg kjenner også at dagen blir varm. 

Ikke blir det veldig lenge til jeg rusler ut og finner noe godt å spise. 

Sandalene har luftet seg hele natta, og jeg har funnet fram sommerklær igjen

.Utrolig deilig å vite for ei dame som har giktiske tendenser i alle ledd. Mye verk i knærne for tiden, det venstre spesielt. To skikkelige fall i løpet av siste tiden har bare piska opp stemninga.

 Så her gjelder det konsentrere seg om å stå. 

Gjøre det jeg kan med det jeg har kontrollen over i øyeblikket. 

"Selfie" fra havna i går. 

Ja, jeg har også lært et nytt ord du som fortalte meg det samme nylig...

 Foto: Synnøve Sætrum

Hodet har jeg derimot ikke verk i, hvilket er et godt tegn siden blodtrykket reguleres med medisiner. Møtte en  selvutnevnt "guru" i Zadar som utbasunerte at man kunne ordne det med livsstil.

 Det er utrolig hvordan massemediene planter ideer i hodene på folk og gjør dem til selvgestaltede leger. Sukk! Jeg orket ikke ta debatten, og tenkte jeg stoler på medisineren min, som faktisk er utdannet spesialist innenfor allmenn-medisin, og det han råder meg til. Medisiner mot løpsk kretsløt har jeg trofast tatt de siste ti årene. Poenget er at dette ikke er en sykdom, men er fysisk risiko-tilstand for slikt som hjerte- og karsykdommer. Forhøyet sjanse for hjerneslag følger også med, samt diverse annen "moro"... Så det eneste en kan gjøre er å svelge sin pille og håpe den holder denslags vekk fra trammen.Dagen i dag er jeg fortsatt meg selv, og håper det fortsetter på den måten.

Å gå framover mot alt en ikke vet er som kjent ethvert menneskes skjebne. 

Ei due kurrer og blander seg med bacon-duften som fyller morgenlufta.

Dette pensjonatet er et greit sted. Litt lite med bare et bad i gangen om det hadde vært høysesong.

Det er på tide å finne dusjen, og komme seg vekk fra datamaskinen. Alt vel så langt.

To be continued....

Synnøve Sætrum