Blesten har tatt seg kraftig opp fra alle kanter, og med regn i Hua Hin. Et sted på jorda langt fra den kraftigste tyfonens øye, om enn i samme regionen sånn globalt sett. Hvordan det er midt i det har jeg vel ikke helt fantasi til å begripe. Men, at noe ekstraordinært er på gang er det ikke tvil om. Det har fossregnet i mange timer. På badet mitt fosser det inn og jeg tenker jeg får være glad det ikke er i senga. Trappa utenfor er i ferd med å bli elv. Åpent opp til taket hvor det finnes en terrasse. Dit har jeg ikke tenkt meg.
Er vant til stormene som var i nord heime, og også andre steder hjemme. Der har vi jo stort sett hus som er konstruert for å tåle skikkelig uvær. Hvordan det er på Filipinene nå når tyfonen har slått inn greier jeg ikke helt å forestille meg. Men, jeg tenker det må være ille. Dårlige hus som ikke er konstruert for den slags. Refleksjoner over klimaendringer og konsekvensene er selvsagt tidtrøyte.
Uansett så er det ikke snakk om noen katastrofe her i Hua Hin. Mens jeg har skrevet disse setningene har vinden løyet, og regnet avtatt kraftig. Verden utenfor framstår som nyvasket, og jeg ser menneskene er på vei ut i gatene igjen. Så sånn er nå det.
Jeg holdt meg inne helt frivillig, og kan faktisk gå i gang med å sortere og pakke litt.
Skal dra herfra om noen få dager, og har bestemt meg for å la alt overflødig stå igjen. Ikke drasse rundt på gudene må hvite hva av unødvendigheter som veier og opptar plass. En koffert er kun en koffert, og da må det hardere lut til enn det jeg klarte heime. Alltid, og da mener jeg alltid så har jeg for mye med meg. Enda jeg minimalisert bedre denne gangen.Bestemte meg for å knipe i forhold til klær, for jeg trenger ikke så mange og kan dessuten skaffe nye når noe går i stykker. Som jeg opplever det er kleskodene andre her enn i Europa. Sakte glir en inn i den avslappende atmosfæren hvor en slipper "kle seg" for både den andre og ene anledningen. Her er fritt fram til å være akkurat som en er. Annerledes. Veldig annerledes enn Norge, og kanskje særlig Kristiansand, med sine heller stringente sosiale koder.
En eller annen klokke har hakk i plata i det fjerne. Når jeg konsentrerer meg om å la være legge merke til den greier jeg det. Det er bagateller egentlig. Jeg tenker mer på dem som var midt i øyet. Jeg håper de greier seg.
----------
Lørdag morgen leser jeg:
At 718 000 ble evakuert på Filipinene. Vindstyrken som traff skal ha vært så mye som 379 kilometer i timen, og at tyfonen Haiyan er den kraftigste som noen gang har truffet land.
Det står ingenting om skadeomfang og døde, men øyenvitne forteller at det er livsfarlig å være ute på grunn av flygende objekter alle steder. Disse nyhetene er gårdagens på NRK-siden.
I dag er det viktigere at Depardieu får total slakt for tolkningen av Rasputin. Det er hovedoppslaget for verdensnyhetene denne morgenen. For all del, jeg elsker kultur i alle former. Men stusser over hva som får store oppslag eller ikke får det. Er også NRK i ferd med å bli et terningkastforum?
Jeg uttrykker som andre har uttrykt før meg: What the fuck !
Søndag kommer disse nyhetene. Jeg bare legger ved koblinger. Helt grusomt.
http://www.nrk.no/verden/12.000-fryktes-dode-pa-filippinene-1.11348231
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar