PÅ VÅR JORD . . .

 

Jordskokk.  Foto: Synnøve Sætrum

Kaffe er godt også søndag 15. september 2013.
Sov som et barn i nesten ni timer, og har vært oppe i en drøy en. Sitter her og drømmer litt, fintenker på ting og tang jeg har forventninger til. Her råder sinnsro og velvære. Våkner sakte til liv. Jeg er ikke så stiv som i går. Nyter den biten og er bare litt snufsen av alt støvet rydding i krokene fører med seg. Jeg klør i øynene og har lett hodepine. Bagateller. Klarhet og fred råder grunnen her.

.
Selv om jeg er opptatt av meg og mitt drypper de likevel inn verdensnyhetene, de større perspektivene som gir meg takknemlighet for egen situasjon.
Skulle gjerne skrevet en skikkelig sterk tekst for vår jord. Men, i dag får jeg det ikke til.
Dessuten så minnet det meg om den vakre sangen (hør og les nedenfor)...

Altså: Colorado svømmer over av vann, gruvearbeidere er omkommet i Afghanistan. Russland og USA er til så lenge enige om Syria. Det var nå en gang de kunne enes om noe som helst.( I USA har man de største ulikhetene mellom folk på hundre år. Den amerikanske drømmen fungerer dårlig. Tro om det er det høyresiden har som forbilde her til lands? ) Vi får nå se tenker jeg, og forsøker ikke ta for langt inn over meg bildene av barn som ble gasset i hjel mens de sov. 
Israel sier for øvrig nei til FN-konvensjonen om kjemiske våpen.
Synes meg underlig, veldig. Jeg liker det ikke!
 
Forresten trenger en ikke dra helt til USA eller midtøsten for å bli minnet om uroligheter, eller elendighet. Høyre-ekstreme kastet flasker og sloss i Stockholms gater på lørdag.
I Tyskland ser Angela Merkel ut til å vinne valget. Noen hevder hun er alt annet enn en folkeforfører, mens andre stiller seg spørsmål om hvorvidt det er akkurat det hun er...
I Hellas er det mange som ikke er nevneverdig begeistret for henne. Sett fra dens side som blir ribbet for alt og i tillegg er helt uten sikkerhetsnett er det helt forståelig.
Sjøl synes jeg hun står for mye skummelt, og jeg er veldig skeptisk.
 Det meldes ellers at eldste mann i verden er død. 112 år er lang tid. Hvil i fred!

I Mandal derimot fikk en mann ligge død i to og en halv måned før noen fant ham...
To menn er dømt for grov voldtekt mot en kvinne i førtiårene, men anker.
Synes straffen er for streng. Vel, vel vel...
 En annen mann står tiltalt for overgrep mot tretten kvinner.
Jeg undrer meg på hva det er som skjer?
Har dette noe å gjøre med seksualiseringen av samfunnet vårt, av verden som sådan?

Så tenker jeg litt på tiggerne i Kristiansand og hvordan de har det der de våkner under brua.
 Innser at jeg ikke kan sette meg inn i hvordan det er å sove ute i Norge.
Hvordan det er å være fattig og hjemløs.

For når jeg pakker sammen er det for å bedre helsa.
Se om jeg finner et sted som er mer egnet for kroppen min vinterstid.
For meg handler det også om å overleve, men med et helt annet utgangspunkt.
Nå skal jeg ikke skrive om annerledesfølelser og ensomhet.
Det får være til seinere.

En liten solstråle brøt gjennom her et bitte lite øyeblikk.
Minnet meg om at dagen går, og at jeg ikke kan bli sittende her ved tastaturet.
 
Det er blitt formiddag for meg.
Tida kommer, bevegelig og raskt.
Under fjorårets høstdepresjon klipte jeg håret kort bare for å se at tiden gikk.
Om ikke lenge dekker det igjen skuldrene helt.
Jeg har fått mange erfaringer og beviser for tiden og forgjengeligheten året i mellomtiden.

Nå regner det igjen...

Øsende og pøsende utenfor her hvor jordskokken står i full blomst på vår jord.

Synnøve Sætrum