STRANDED STARFISH HAVE NO PLACE TO HIDE . . .

 

Du stiller deg spørsmålet:

Hva er det kjærligste og beste jeg kan gjøre?

Mot deg selv eller mot andre, eller begge deler?

For dagene inneholder slike funderinger også...

Lett melankolsk sinnsstemning, mens høysommerdagen går sin gang.

Blåklokkene er for lengst visna.

 Sommeren er på retur, selv om det fortsatt er varme fløyelsmyke kvelder innen rekkevidde.

Noen blader viser svake tegn til gult, men ennå står det aller meste fullmodent og frodig.

Den sterke grønne tonen speiler  det deilige ved livet, nynner tonen i livshøyden kanskje.

Du sitter og tenker på ei for lengst svunnet sommernatt ved Oslo et sted.

Dere satt der, du og en venn og var hverandre inderlig kjære.

Stupforelskede, det visste dere, men ikke hvor dere skulle ta kjærligheten hen.

Hvis du vet hva sødmefylte minner med ei stripe av smerte er, må det være dette.

"Stranded starfish have no Place to hide"...

Etter tre tiår har du fortsatt plass til dette minnet om hun og han.

Kjærlighet har alltid ei åre vennskap, vennskap alltid ei åre kjærlighet.

 

 

 

Nå !

Nok en gang er det blitt den sommeren du ikke kommer til å glemme.

Den du lengtet slik etter helt siden vinteren.

Lot vente på seg gjorde den.

Trang vår, og varmen fødtes over natta.

Nytelse og varme dager.

Menn og kvinner.

Venner og venninner.

Samvær.

Måltider.

Latter.

Tårer.

Det ble den sommeren et kjært menneske gikk bort, med den definitive følelsen døden etterlater seg i all stillhet. Du vet du kan rope og skrike deg grønn uten at det har noe for seg så du lar være. Følelsene dine minner deg om at det ligger der som en trist undertone godt blandet med takknemligheten for å være til. For du er til mellom de to evighetene, og nyter det.

Det ene utelukker ikke det andre. Sånn er livet for den som lever.

 Øyeblikkene er spekket med drømmer, muligheter og valg.

 Overfloden er den levendes utsøkte luksus.

Drømmene velter lik bølger over deg der du sitter snappende etter været.

Hva er det beste og kjærligste du kan gjøre med dem, både for deg selv og andre?

Med ett fatter du det enkle svaret:

Det gjelder å drikke før du strander !

 

Synnøve Sætrum

 

 

 

 

 

HERE COMES THE FLOD

 

When the night shows
The signals grow on radios
All the strange things
They come and go, as early warnings
Stranded starfish have no place to hide
Still waiting for the swollen Easter tide
There's no point in direction we cannot
Even choose a side.

I took the old track
The hollow shoulder, across the waters
On the tall cliffs
They were getting older, sons and daughters
The jaded underworld was riding high
Waves of steel hurled metal at the sky
And as the nail sunk in the cloud, the rain
Was warm and soaked the crowd.

Lord, here comes the flood
We'll say goodbye to flesh and blood
If again the seas are silent
In any still alive
It'll be those who gave their island to survive
Drink up, dreamers, you're running dry.

When the flood calls
You have no home, you have no walls
In the thunder crash
You're a thousand minds, within a flash
Don't be afraid to cry at what you see
The actors gone, there's only you and me
And if we break before the dawn, they'll
Use up what we used to be.

Lord, here comes the flood
We'll say goodbye to flesh and blood
If again the seas are silent
In any still alive
It'll be those who gave their island to survive
Drink up, dreamers, you're running dry.



(Peter Gabriel)