PARADIGMER...

 

Hei jorda, sett fra Saturn den bitte lille lysende prikken i verdensrommet.
Den lille og store grønne kloden.
Vi som er her lever og puster i lysglimtet mellom to evigheter.
Livet er godt i det perspektivet også. God morgen Norge, Tyskland, USA og Ukraina. 
Nittini på telleverket i løpet av denne dagen, i overfor nevnte land. Hvorfor Ukraina og USA ? Handler det om overvåkning siden dette er tilknyttet en google-konto? 
Man lurer jo en smule i disse dager. Det handler slett ikke om paranoia eller konspirasjonstenkning. Den som leser nyheter har da fått med seg spionanklager og flyplassdramatikk.
Et lite apropos er at : Snowden blir foreslått som kandidat til Nobels Fredspris.

Vel: Jeg har ingen hemmelig agenda, oppfordrer ikke til noe som helst, og er fredelig.
Noe påfallende er det likevel at her er så utrolig mange oppslag i USA uten en eneste amerikansk lydende kommentar. Jo og ja, jeg tror i grunnen ikke jeg er egnet for overvåkning, men du skjønner kanskje leken med tanken. Jeg innser min begrensning og skjønner dette er langt ut.

 Bloggens pris det, men den er jo frivillig lesning, som alt her i universet. Skrivende seine morgen etter blodig natt i Egypt er jeg helt sekundær. Det er skummelt når militæret begynner skyte på demonstranter, dreper og skader utallige. Opptreden som tilkommer militærdiktaturer, ikke sant? Maktmisbruk er det også. Demokratisk er det i alle fall ikke. Siden jeg har vært med på en og annen fredelig meningsytring i gatene gjennom mine femti år virker ennå fantasien til et visst punkt. Hvem som sier hva om hvordan går ut på et så lenge meninger ytres fredelig. (Og nei, jeg har ikke totalinformasjon og oversikt. Men, slik framstår saker og ting akkurat her og nå:) I tillegg har jeg kikket på togavsporing, og kan ikke forestille meg hvordan det måtte være inni der.
Kun at det må være helvete, hva nå enn det er.

Like lite som presise definisjoner av virkeligheten finnes er monopol på paradigmer gangbart. 

Man kan søke å oppleve virkeligheten med objektivt blikk.

Det er bare det at objektiviteten antakelig ikke finnes.
Menneskene søker objektivitet og det er et paradoks.

For er den mulig sett sånn fra et menneskelig ståsted? 
Ingen kan leve helt i vakuum, enten det dreier seg om voldsbruk, ulykker eller en kjærlighetsrelasjon. De involverte er, hvordan man enn vrir på det, vanlige mennesker med menneskelige drømmer og behov.Handler ikke alt sånn ytterst sett om nå med egen eksistens i senit?

Utlegninger og argumentasjon for et allment gyldig svar følger ikke.
Studier i nordisk litteratur, filosofi, statsvitenskap, sosiologi eller pedagogikk kjennes ikke nok for å trekke bombastiske slutninger, eller sette to strek. 
Men forresten: Gratulerer med 70-årsdagen Mick J...

Innser at jeg har skrevet meg en smule vekk og dermed bare må karre meg videre til det egentlige denne lørdags formiddagen.Jeg sitter i den samme stolen hvor jeg i går kveld satt og følte meg som den singleste dama på kloden. I dag blir det pappen og meg. Været er lettskyet og det passer fint å få gjort noe med det som skal komme om ikke så lenge. Spennende veier i sikte, og nå er jeg godt i gang med singelhelga. Bagateller, bagateller mens radioreporteren melder om at dødstallene stadig stiger og blodet flyter i Kairo. Ja, og her sitter altså jeg og mitt eneste problem er hvor jeg skal sette de fylte kassene. Som om her ikke er kvadrat til det også hvis jeg bare tar i bruk litt praktiske sider.
For jeg har dem også når jeg bare får tenkt meg om. Når det gjelder forholdene er hjemme er det i dag snakk om båtkollisjon ved Kragerø, og underernærte sykehjemspasienter. Ikke noe særlig å høre om mat av så elendig kvalitet at en frisk aldri ville spist den. Det er så mye jeg ikke forstår når det gjelder helsevesenet, men jeg forstår såpass at det slett ikke kommer til å bli bedre med H og FRP til å styre. Da blir det helsevesen kun for de rike. Ingenting tilsier at kapitalhungrige pamper noen gang har tatt hensyn til vanlige mennesker. Særlig ikke de som ligger nede fra før og ikke kan protestere.
 

 

 Jo, det er lørdag blitt...

Lørdag med sol og skyer, sol og skyer.

Som sagt så sitter jeg i stolen og føler meg levende, engasjert, forventningsfull, mett og litt varm.

Telysene er for lengst brent ned i takt med støyen fra svensk tv2.

Reklamen for kyllingvinger og grillmat er stilnet, og tusen millioner takk for det. 

Fredags ettermiddag og tidlig kveld var jeg slett ikke alene. Singel er ikke lik ensom.

Fiskesuppe hos Sørensen, og konsert med "She La" utenfor Kilden. Venner, gode venner.

Gode stemmer, rolige litt smektende toner over musikkanlegget. Hadde sofaen min stått der ville jeg sovnet. Det var varmt som under helt andre himmelstrøk der inne ved glassveggen der jeg satt.

Hakket før jeg klagde over manglende skygge, da jeg tok meg å tenke: Jeg blir hva jeg tenker... 

Du har da erfaring i lange baner med slike temperaturer Synnøve. Og, det tok ikke så lang tid før jeg taklet varmen. Tok bare inn litt mer vann, og så koste jeg meg med konserten.

Man har da vært ved Egeer- og Stillehavet i månedsvis i strekk.

Vi ble sittende, og fikk med oss alt.

Det var i går og ikke i dag. I dag skal jeg straks reise meg.

Fortsette å telle mine eiendeler og dager.

Jeg gleder meg til å reise igjen. Fryder meg over tanken på det som skal komme.

Det er utrolig godt å kunne si ja til egen helse med verdighet.

 

Resten av dagen blir som den blir. Skaper seg selv som den ofte gjør.

Kanskje reflekterer jeg litt rundt det kulturelle tilbud i Kristiansand...

For har ikke alt endret seg på den fronten de siste ti årene?

Eller er det bare jeg som har skiftet paradigme?

 

Synnøve Sætrum