SÅR

 

Insomnia i mørket. En kjenning nærmest.
Du greier ikke stoppe tankespinnet. Svik som ikke er svik. 
Umulige tanker, umulige følelser. Hvor gjør man av alt som stenger? 
Det sårede hjertet slår jevne slag. Banker realitetene inn. 
Sorg, hjertesorg. Akkurat denne natta er den nesten ikke til å bære. 
Kunne du bare få pause en liten evighet. Kave, rulle, svette, fryse.
Lengte og hulke mot tomheten. Ensomt. Nakent. Uutholdelig.
Du trodde deg kommet lenger i prosessene, men nei og atter nei.
Sorgen er så dyp, tankene for klare mot evigheten. 
Hvor går alt hen, hva skal du gjøre med det som ikke lenger kan være delen du skatter så inderlig sårt?Mot dagslyset kjennes smerten blekere, men rives opp med vonde tanker når det stunder mot kveld. Farlige tanker. De som vil ned veien der det helt uutholdelige finnes.

Noen ganger tenker du du ikke vil mer, ikke klarer det. Mørket frister, dagen skremmer.
En sterk lengsel etter ingenting fyller eksistensen.
Skal du ordne det selv, sånn før det er ment?
Nei, men...
 Tiden leger alle sår sier de. Du vet det ikke er sant.
Av sår blir du såret, og av skade skadd. 
 

Timen stod stille, minuttene gråt.
Det var ikke dette du ville.
Endre kursen mot mørke og sorg,

skjære striper i indre tapeter.

Det er det som skjer uten himmelens hemmeligheter.

Synnøve Sætrum