DRØMMER

 

 

 

Blindpassasjeren rykker deg ut av senga.

Lik en fremmed nettopp skylt på land sitter du i nattemørket.

Nedstemt.

Halvt sovende.

 

Han sitter på skulderen din, og vil ikke gå.

Venter til du ikke kan forsvare deg mer og klatrer inn i bevisstheten.

Gjør deg vondt, såret, seig.

 

Venstre skulder tynges uutholdelig alle våkne timer.

 Det som er urokkelig lar du sitte.

Føler deg stengt.

 

Siden segner du.

Søvnen nærer spredningen.

Glir gjennom nattehimmelens stikkende lys.

Over store avstander skimter du blinkende blåbær ved  høyre øye.