Først er sorgen..
Det strevsomme slenger sorte skygger inn i oppvåkningsøyeblikket.
Det strevsomme slenger sorte skygger inn i oppvåkningsøyeblikket.
Armene omkring kroppen beskytter mot smerten.
Noe fundamentalt har forandret seg og stenger for gleden.
Dagslyset kjennes hardt.
Dagslyset kjennes hardt.
Så drar du deg mot vinduet, ser sola skinne, hører trekkfuglene kvittre.
Tenner et lys og unner deg selv en varm tanke.
Noe løsner et øyeblikk.
Gråten heler litt.
Noe løsner et øyeblikk.
Gråten heler litt.
Følelsene dine er ikke feil, bare store og vonde.
Kjærligheten er ikke møtt, ikke aktet.
Skuffelsen er vond å godta.
Så handler det om å være glad i seg selv, gi seg rom til å være.
Uten skam.
Hvorfor skam?
Hva har den i dette å gjøre?
Hvorfor skam?
Hva har den i dette å gjøre?
Av og til lukkes dører du ikke forventet deg skulle være åpne hele livet.
Det kjennes som om noe definitivt er borte.
Slikt brenner, er døden i livet.
Slikt brenner, er døden i livet.
Samtidig vet du:
I det store perspektivet har du ikke et eneste problem.
Bare valg!
Synnøve Sætrum
Her har jeg mitt ståsted jeg tolker fra. Optimistisk slutt på denne lille teksten. Når en er er det alltid håp, eller noe sånt skrev du for ikke så lenge siden. Synes dette handler om det samme. Reflekterer rundt det å ikke bli møtt på de viktigste og mest sårbare i livet. Jeg har mange ganger syntes mennesker jeg trodde så meg ikke gjorde det. Man blir sykt skuffet. Livet blir smerte og tomhet. Trøsta får være at en kommer gjennom, ut på andre siden og så kan du velge å ikke oppføre deg på samme måten overfor medmennsker. Uansett hvordan en har levd, hvordan en lever og hva en føler så er menneskeverdet ukrenkelig. Kan forresten være noe å huske på at alle er i si bobble. Kanskje en rett og slett må snakke med virkelig store bokstaver om det er vanskelig å trenge inn hos noen.
SvarSlettDu har en gave med at du er så fylt av tekst, kreativitet og motet til å dele. Tusen takk for alt sammen. Vær stolt av deg selv.
De som sårer deg får ta regninga for det sjøl. Tenk på det !
Klem fra Bodil
Takker pent for ordene og tolkningen Bodil. Kjenner meg ydmyk og takknemlig over at ordene jeg sitter og skriver setter i gang noe i andre.
SlettHa god påske..
Mvh Synnøve :-)
Her var det mye bra siden sist jeg var innom! :) Du skriver så godt. Jeg plukker verbale perler i det du skriver. Som i dette siste innlegget: "Det strevsomme slenger sorte skygger inn i oppvåkningsøyeblikket." Du har rett og slett en gave med ord. Du inspirerer og faktisk provoserer litt også, i det du går vekk fra det nære i det du skriver så varmt og ekte, og så fører det hele ut i "altet" der ingenting er problem og alt er bare valg. Mmmnei, jeg tror den sluttet var for lettvint. Kanskje riktig teoretisk i manges øyne, men for uhådgripelig. Trøsten som ligger på lur bak hver eneste setning du skriver, - i det såre, i det nære som du setter ord på, forsvinner når du oppsummerer det hele i friheten om valg. Vel slik opplevde jeg det. Jeg finner din evne til å skrive ekte og nært, som en gave som sagt. Drit i om du har de riktige svarene til slutt. Du har mer enn nok futt og kraft i det du skriver uansett!
SvarSlettHer kommer en ubegripelig stor og hjertelig påskeklem til deg fra den forkjølte Webtussa! Glad for at du finnes Synnøve!
God morgen i påsken, og tusen takk for ordentlig og spennende tilbakemelding på den teksten. Som er noe jeg kjenner på beskriver saker og ting i livet akkurat nå. Det er jo meg i et nøtteskall. Alt er, eller i alle fall kan være til inspirasjon.
SlettOg nei, enig om jeg anvender et annet enn perspektivet jeg hadde når jeg skrev den teksten. Alt er ikke bare valg. Nei, noen ganger er det umulig å velge hvilke erfaringer man står i. Selv om lysten til å dra igjen døra med et brak er der. Uansett riktig eller galt svar, så er de mange på det meste.
Uansett, så gjorde det godt med fin tilbakemelding på det jeg skriver. Det liker jeg godt !
Her er påskelabyrinten på radio. Kaffen i stolen, og pc på fanget. Om ikke lenge skal jeg slå opp døra, om ikke med et brak da, sette meg på trappa i sola. Snøfonnene er enda så høye her at jeg kan leke jeg er på fjellet. Få farge på nesa igjen. Fuglene synger, og jeg skjønner jeg må få meiseboller og annen godis i hus. Hjelpe dem med matstellet. Hekketiden er i gang! Det er fantastisk.
Ha god påske Gislaug.
....Og en ting til; Takk for at du inspirerer meg til å skrive mer! Suss & klem
SvarSlettSamme sier jeg Gisluag.. Kjempeflott å gå over internett etter vann ! Klem
SlettJeg vet ikke om jeg er enig i konklusjonen din. Men at vi har valgmuligheter er jeg enig i. Valgene står i kø. Hele tiden. Selv om vi ikke alltid ser det. Fordi noe annet tar fokus. Som for eksempel sorg, som du tar opp i diktet ditt.
SvarSlettHer er noe jeg selv skrev for en del år siden:
Mot dag
når blikket tvinges åpent
før mørket riktig slipper taket
i denne flytende overgangen
ligger timene som kommer
så tungt i brystet
som et ferdigskrevet manuskript
hvor kun høydepunktene
som binder alt sammen
står igjen å fylle ut:
en fugl som flyr forbi vinduet
en telefonselger
***
Bjørn
Nydelig er det, og gir mange tanker å grunne over. Det er det som blant så mye er fantastisk med lyrikken. Språket som er så spesielt, eget blir ofte stående som annet enn prosaen. Min opplevelse og observasjon. Jeg kan sette en roman bort for godt, men opplever jeg tar fram det lyriske igjen og igjen. Det utfordrer og snakker til meg på sin helt særegne måte.
SlettJeg har tenkt mye på diktet "Å elske igjen" den site tida. (Love after Love, het det opprinnelig når jeg googler litt)
"Det store perspektivet" handler i alle fall om 'sceneskifte'... Om å se lyset over kanten, og i det hele tatt rommer det alt ! Alt er mye det ! Åpne dører i stedet for veggen...
Men, altså nå til Derek Walcott:
Å elske igjen
Den dagen vil komme
da du med jubel
hilser deg selv når du kommer
frem til din egen dør, i ditt eget speil,
og begge smiler ved den andres velkomst
og sier: Sett deg her. Spis.
Du vil igjen elske den fremmede som var deg.
Gi vin. Gi brød. Gi tilbake ditt hjerte
til deg selv, til den fremmede som har elsket deg
hele livet, som du forsømte
for en annen, som kjenner deg fullt ut.
Ta kjærlighetsbrevene ut av bokhyllen,
fotografiene, de fortvilte beskjedene,
skrell vekk ditt eget selvbilde fra speilet.
Sett deg. Hold fest for ditt liv.
Ha nydelig påske Bjørn.
Synnøve
Det store perspektivet handler for meg blant annet om at døden er utgangen, og i det lyset passer det for meg med at dagen i dag har jeg valg. Bare valg siden jeg er. Det eneste ansvaret ligger der, i friheten til å velge å være meg selv. Leve på den måten som er meg. !
SvarSlett