Gud,
gi meg slik sinnsro,
at jeg formår og godta
de ting jeg ikke kan forandre.
Mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.
Det er dette med sinnsro til å godta at verden er som den er. Ikke bruke absolutt alle krefter på det uforanderlige, men heller sette dem inn der de kan ha nytte. Gjøre en liten forandring for et kort øyeblikk. Det er ikke alltid like enkelt å skille mellom hva man kan endre og det umulige. For eksempel blir jeg aldri ferdig med å tenke på hvor urettferdig og nådeløs menneskenes verden er. På alle som lider under fattigdom, sykdom, undertrykkelse, utbytting, tortur, krig og så videre og videre og videre. Jeg er ikke Gud eller president så jeg skjønner det ikke kan nytte å endre verden alene. Det kan være hardt å svelge noen ganger, men jeg får gjøre det lille jeg evner. Kanskje hjelper det noen gjennom dagen og natta. I dag satt den unge jenta med sin en uke gamle baby på fortauet med tiggerkoppen. Først holdt jeg på å gå forbi, det er så mange tiggere her. Men, det er blitt slik at jeg gir noen slanter til de fattige hver eneste dag. Kan ikke greie se på det hele tiden. Alle kan jeg likevel ikke gi til. Jeg ruller nemlig ikke i pengebingen selv om jeg er norsk.
Men altså, akkurat i det jeg holdt på å tråkke over den unge jenta og babyen kom tanken:
"Synnøve hvem i all verden er du nå"?
Så i stedet satt jeg meg ned ved siden av henne og spurte hvor gammelt barnet var. Godt svøpt i kleder var hun, og jeg strøk den nyfødte på kinnet. Hun sov, rolig inntil mamma og aner ennå ingen ting om realitetene hun fødes inn i. Jeg kunne grått i grunnen, men ga henne noen bath. Tenkte jeg fikk ta en matbit mindre heller. Måltider har jeg nok av. Jeg tror ikke noen sitter på gata med sitt nyfødte barn og håper noen slenger til dem slanter i en blikkboks for artig. Fattigdom og nød er svaret. Verden er rå.
Igjen tenker jeg, jeg kan dessverre ikke endre alt, men noe kan jeg forandre på. Mine egne holdninger til medmennesker som sliter enten det er på den ene eller andre måten, og begynne i det lille. Hvis alle gjorde det er det min overbevisning at kloden ville vært et bedre sted.
Chiang Mai,
mandag 7. januar 13
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar