Det er lov å gjøre det en orker og forsøke la være den selvbebreidende tonen selv om det ikke blir så mye som ønsket den gangen livet var nytt, mulighetene uendelige og alt var i hundre.
Alderen er en størrelse man kan tillate seg å glemme i livets navn...
Den som er glad og tilfreds med livet akkurat som det er fortjener ikke høre;
-"jeg trodde du var syk". En kroniker er alltid syk for f....
Sådanne har gode og mindre gode dager.
Godt humør, eller mindre godt humør.
Kronikere kan stortrives i sosiale sammenhenger når dagsformen er inne, og etter hvert lærer de å overse at noen mener det uhørt for en syk. Det nytter ikke ta seg ad notam den som måtte mene at man hadde hatt godt av å komme seg ut når man ikke stiller.
Nettopp på grunn av kronikken... Skjønner? Å svare på spørsmålet om hvordan man har det er håpløst. Hvordan man enn vender på det er det femti-femti sjangse for å trå feil. Det blir for positivt eller for negativt. Siden den som spør mange ganger har gjort seg opp ei mening om svaret. I den betydningen at interessen egentlig ikke er til stede. Det handler stort sett bare om en uttrykksmåte eller generelt ubetenksomt snikksnakk. Forklarer eller forsvarer en hva en gjør i enhver situasjon er en sikret å bli gjenstand for diskusjoner en sjøl ikke deltar i.
Det er loven om tingenes iboende faenskap, eller samme hva en gjør så har en rumpa bak. Prikken over i-en kan en være sikker på blir funnet av den som ikke har kronikk-problematikk som en del av livet. Løsningene finnes alltid hos den som er frisk som en fisk. Ikke sant?
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar