I LIVETS SJELDNE ØYEBLIKK

 

De bare sitter der,

med livet i høysommer og vel så det.

Har ikke sett hverandre

på over to tiår.

Et pust i sivet i evighetsperspektivet.
Ingenting og alt.

'Evig nå' i livet...

Det nytter ikke å drømme seg vekk i forgangne tider tenker hun,

og strekker hånden etter hans. Stryker en finger over flaten...
Gjennom tynn hud og blodårer aner hun samme pulsen banke,

bak de kloke øynene skimter hun den unge sjelen…
Elskede sjelebror, dyrebare medmenneske.

Alltid, alltid lenge før han fant henne har hun vernet dette,

villet ham og bare ham …

I dette livets sjeldne øyeblikk

er tiårene i ensomhet illusjonen.

Synnøve Sætrum