Ulakkert savn plassert

 

 

 

Livets intermessoer er mange, alt er en overgang. 

Jeg tenker på sensualitet, nærhet, intelligent kjærlighet og erotisk kapital.

Sistnevnte er det jo blitt populært å forske på i det siste.

Sensualiteten eller sanseligheten som katolikkene betegnet som en av de syv dødssyndene, men som for meg er et uttrykk for å behagelige sanseopplevelser gjennom sinnet. 

Noen kvalifikasjon for bålet er det avgjort ikke siden det er snakk om den nærheten som følger med kjærligheten. Kjærligheten ja, den menneskelige følelsen som i sin vanligste form rettes vekk fra egoet. Filosofisk uttrykt i eros, filia eller agape.

Heromkring skiller vi mellom kjærlighet på den ene siden, og elskov på den andre.

 

For et stykke tid tilbake var jeg på kunstutstilling i Århus må vite. Ei utstilling som hvor tematikken dreide seg om å ha eller ikke ha privilegier. Et av bidragene problematiserte den kvinnelige overgangsalder. Et privilegium halvparten av verdens befolkning skulle kunne nyte godt av. Som femtiåring er en godt jordet i seg selv, vet hvem en er og kan fryde seg over legemlige sider ved tilværelsen. Halvparten av befolkningen er ikke et lite antall. Likevel:  Køen utenfor kunstmuseet var ikke hundre meter. Vi tre generasjonene kvinner som var der sammen kunne mer eller mindre gå i fred i det yndige lands nest største by.
Jeg opplevde kunsten følelsesmessig krevende, konfronterende og sann.
Jeg vandret fra uttrykk til uttrykk med tanker som :
Ja, det er sånn det er og det er bra. Stødige tanker uten tvil.

En annen og mindre vakker var : Ja, sånn er det, og jeg vemmes ved og nærmest hater de realitetene.

Ok. Jeg føler for å plassere et ulakkert savn, levere et skrik.

Henger du med?

 

Nei, det handlet ikke om plutselige varmeanfall, eller rødme i ansikt og på hals døgnet rundt, eller om bading i svette,  nesten sovende middnattsskifting av sengtøy eller lignende. Ei heller at noen får vanskeligheter med søvnmønsteret av den grunn. Ikke sånn direkte i alle fall.
Ei kvinne er ei kvinne er ei kvinne. Uten eller med søvnforstyrrelser.

Depresjoner, humørsvingninger, trøtthet, hodepine, hukommelsesvansker og irritabilitet kunne man ane som bakteppe. At familie og venner kan undre seg over økt psykisk følsomhet i denne perioden treffer neppe som ei bombe. Likevel synes overgangsalderen stort sett vekk fra samtalen i offentlige rom.Aldrende kvinnekropper har ingen dagsorden selv om levd liv er tiltrekkende.
Jeg mener, det finnes jo gerontofile....

Skyldes det at den som blir psykisk mer tynnhudet støter vekk, eller er det sånn at dette også handler om alle fordommene rundt kvinners kroppslige vel og ve. 

En ting er jo at huden også bokstavelig tynnere.
Frisyren blir vanskeligere å holde (i alle fall for dem som har noen å holde på),
tannkjøttet blør mer en før, og er man så heldig å kunne korpulere i ne og ny hender det jammen det blør fra unevnelige steder på grunn av dette nye tynne.
Dessuten kan det hende at ørkenvandringen er et faktum for en god periode.
Jo da, det finnes remedier av alle slag, men er det gitt at noe av det er så bra som reklamen sier?
 For kvinnen mener jeg?
Beklager, men noe av det som selges i blader og bøker egentlig ivaretar menns behov fremst og først, og da er kvinn like langt... Skjønner?

 

Som om ikke det er nok vokser hårene i ansiktet, sexlysten avtar og orgasmene blir svakere. Hurra!

Som et ekstra lite pluss risikerer kvinn osteoporose og økt tendens til hjertesykdommer hun tidligere var godt beskyttet mot på grunn av månedlig tilbakevendene konsentrasjon av østrogen.

Utstillingen ga meg kort og godt et uttrykk for all den smerte og frustrasjon som rammer den som ikke lenger befinner seg 'innenfor de priviligertes' skarpe grense.

Om det å miste en del av sitt eget uttrykk på grunn av alder. 

 I diskusjon med det jeg betrakter som en mannssjåvinist hørte jeg følgende:

'Jo, man vet at eldre kvinner gjerne vil ha sex, men en mann vil ikke gå dit!'

 

Helt uproblematisk kan man kalle fyren en lite fintfølende uvitende ignorant dust.

På den andre siden peker han på noe. Noe med måling verdi. Kall det gjerne erotisk kapital. Ukjært barn har også mange navn... Utsagnet speiler uendelige rekker med virkeligheter som handler om skjønnhetstyrannier og pornofiserte kvinneidealer, ikke sant? Hva er dette med at kvinners erotiske kapital måles alle dager? Hvorfor er fordommene mot kvinners aldring stadig så sterke?

 

 Det ulakkerte savnet er plassert.

Skriket levert!

Skjønner?

 

Synnøve Sætrum