Kjærligheten.
Det inderlige, altomfavnende og eneste.
Kjærligheten er der, vi gir opp og tar imot.
Blir i stand til å leve med den og i.
Lar den kravløst være som den er.
Kjærlighetens ansikt og navn blir synlig med det skrevne ordet: "Jeg møtte kjærligheten, og den møtte meg.
Det kan såvel hende den virkelig liker akkurat meg".
Styrken taler til oss arme mennesker. Betrakteren i faren eller barnets blikk. Gnister som intet mangler. Sensitivt viser den veien for hvem en er, hva en gjør og det en kan leve ut. Nysgjerrig kryper den inn i alle porer med store bud om uendelig framtid.
Forventningene blomstrer, og øynene stråler.
Så elsker dere hverandre du og du.
Kjærligheten...
Synnøve Sætrum
Dette var hva denne kvelds- og nattetimen presset ut av meg. Langt fra kveldens foredrag om 'Moderne lidelser som identitetsbrudd'... Kvantesprang unna muligens, eller kanskje slett ikke. Det tenker jeg legge meg å sove på.
SvarSlettKanskje den første leser kan motsi meg eller noe. Hadde vært fin. Ha en god morgen eller kveld.
Mvh
Synnøve