Det vet de som lever sitt liv i ensomhet, at kjærlighet bare er et ord helt til noen eller noe trer inn i tilværelsen og gir det mening. Følelsene har mange falsette.Tosomheten store krefter. Slaget som får molekyler og atomer til å stokke seg mellom den. Sanselig rødlett mot grå tinning. Ikke sant?
Så kommer vi 'hjem'. Skal aldri lete mer. Alltid skal vi være hos hverandre.
Over hundre år erfaringer er godt nok.
Den som har lett, lekt, søkt og sloss vet.
Kjærligheten er ikke noe man fanger.
Den er av gitt av nåde og viser seg først når Gud strømmer gjennom sjelen.
De vet det, de to som opplever sitt livs siste betingelsesløse kjærlighet.
Mirakelet over alle mirakler kom.
Kjærlighet lik Guds strømmer av liv gjennom sjelen.
Slik kjenner de det begge der de sitter time etter time og ydmykt tar imot.
Å kunne være i et annet menneskes liv med en slik styrke gjør rik. Hun trodde ikke livet ville gi henne denne eneste siste store sterke kjærligheten. Han er henrykt forbauset over kilden til denne inderlige altoppslukende kraften i sine ytre lemmer og indre landskap.
De elsker hverdandre lik måten de begge elsker sommeren.
Nært med fløyelsbevegelser mot naken var hud.
I fravær lengsel etter mild sårbar varme.
Så var de ikke alene mer.
Det umulige er mulig.
Myk sommervarme lik takknemlig sinnsro kledt i høysommerfarger og ditto følelser.
Stille sitter de sammen her og tenker på universets gode energier. med fuglesangen.
Nærverende smil gjennom alle morgener.
Vinter blir til sommer, og sommeren om mulig varmere.
Det besynderlige kjærlighetspar.
Hun finner ham fullkommen, han har funnet henne som den eneste siden første stund.
Tausheten i tiden lever, og de forguder det.
Hun ser ham bli varm på ørene, se var og rar ut.
Som om hun med ordene har nådd noe han tenker men aldri viser.
Han er mann, og det betyr balansegang.
Høysommerkjærlighet.
Her-og-nå-energier.
På en divan eller et svaberg.
Champange og jordbær.
Nå og alltid.
Lykkelige røde hjerter tar ikke av, men dunker fredelig kjærlighet.
'Gud' strømmer gjennom sjelen.
Synnøve Sætrum
Så kommer vi 'hjem'. Skal aldri lete mer. Alltid skal vi være hos hverandre.
Over hundre år erfaringer er godt nok.
Den som har lett, lekt, søkt og sloss vet.
Kjærligheten er ikke noe man fanger.
Den er av gitt av nåde og viser seg først når Gud strømmer gjennom sjelen.
De vet det, de to som opplever sitt livs siste betingelsesløse kjærlighet.
Mirakelet over alle mirakler kom.
Kjærlighet lik Guds strømmer av liv gjennom sjelen.
Slik kjenner de det begge der de sitter time etter time og ydmykt tar imot.
Å kunne være i et annet menneskes liv med en slik styrke gjør rik. Hun trodde ikke livet ville gi henne denne eneste siste store sterke kjærligheten. Han er henrykt forbauset over kilden til denne inderlige altoppslukende kraften i sine ytre lemmer og indre landskap.
De elsker hverdandre lik måten de begge elsker sommeren.
Nært med fløyelsbevegelser mot naken var hud.
I fravær lengsel etter mild sårbar varme.
Så var de ikke alene mer.
Det umulige er mulig.
Myk sommervarme lik takknemlig sinnsro kledt i høysommerfarger og ditto følelser.
Stille sitter de sammen her og tenker på universets gode energier. med fuglesangen.
Nærverende smil gjennom alle morgener.
Vinter blir til sommer, og sommeren om mulig varmere.
Det besynderlige kjærlighetspar.
Hun finner ham fullkommen, han har funnet henne som den eneste siden første stund.
Tausheten i tiden lever, og de forguder det.
Hun ser ham bli varm på ørene, se var og rar ut.
Som om hun med ordene har nådd noe han tenker men aldri viser.
Han er mann, og det betyr balansegang.
Høysommerkjærlighet.
Her-og-nå-energier.
På en divan eller et svaberg.
Champange og jordbær.
Nå og alltid.
Lykkelige røde hjerter tar ikke av, men dunker fredelig kjærlighet.
'Gud' strømmer gjennom sjelen.
Synnøve Sætrum
Omtrent noe sånt ja Synnøve!
SvarSlettJa ikke sant ,-)
SlettKanskje det ja.. at det er sånn det kan kjennes i livet noen ganger. Ha en nydelig dag!
SvarSlett