17 april 2012

Ytterst personlig sett


Gårdagens tv-overføring fikk meg til å tenke på tre ting. Oppgjør, verdighet og beskyttelse. Andre uttrykker inntrykkene bedre enn meg, og jeg har ikke tenkt å gi den fyren mer oppmerksomhet enn nødvendig. Han fortjener det slett ikke. Alt han er og framstår som er konsekvenser av grusomheter. Oppgjørets time er kommet. Veldig fint! Det handler om å beskytte samfunnet mot den komplette meningsløse ondskp, og egentlig tenker jeg det er likegyldig for meg hvorvidt det skjer i fengsel eller i annet avlukke. Denne personen har, slik jeg ser det diskvalifisert seg fra det norske samfunnet til evig tid, mener jeg fortsatt.
Rettsstaten er i dette tilfellet utvilsomt oppe og går. Det er bra, og helt nødvendig. La ham få det han fortjener innenfor de rammene, og ut fra det lille jeg så ser det ut til å skje på en verdig måte. Blir fint når punktum er satt, alle traumene bearbeidet og alle ofrene kan gå videre. Og jeg tenker på ordene som som poengterer at kjærligheten er det viktigste. Tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen. Jeg tenker meg at jeg skal øve meg på det fokuset gjennom disse ti ukene også.
Ja, sånn ser jeg det og tenker at den som leser er ikke nødt til å bifalle.
Det fine med bloggen er at man kan være ytterst personlig om man vil. Så det så. Nok om det.

Synnøve Sætrum


5 kommentarer:

  1. God morgen venn, så enig så enig. Det snodige med oss i forbindelse med kjærligheten er at vi kan bli overøst av ti, men bli så uendelig såret av bare den ene, og at det i mange tilfeller er den ene som får vår oppmerksomhet.

    Jeg så ikke en dritt av ABB igår, skal følge opp i dag, vil ikke ha alt dette rett i tryne sammen med kaffen, har jo hørt historien i mange måneder allerede. Jeg har så god fantasi Synnøve at jeg trenger ikke alle detaljene.

    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Leiv. Jo, takk for innspill igjen. Og:Ikke jeg heller.Trenger ikke detaljene. Jeg har faktisk ikke bruk for det. Det er alldeles for jævlig nok akkurat som det er med det jeg har fått med meg. Fulgte litt med i dag, men synes ikke det er annet enn oppvisning i høyre-ekstrem propaganda. Mye av det er jo helt hårreisende tenkning. Han forsøker jo overføre ansvaret på ofrene. Det jeg tenker er at han ikke er tiltalt for det han mener, men handlingene han har utført. Han er en massemorder uansett hva bevegrunnen måtte være. Det er det det handler om oppgjør med, og at han har diskvalifisert seg fra å være ute i samfunnet for godt.
      Nå kan jeg sikkert være mer nyansert i det jeg skriver, men kjenner ikke at jeg har lyst til det akkurat her og nå.
      Det er tirsdagskvelden, og jeg har tent mine lys, sitter med tekoppen og koser meg med nylesing av roman. Så jeg er heldig jeg.

      Klem

      Slett
  2. Jeg blir så utrolig matt og lei av all den oppmerksomheten terroristen får om dagen!
    Alle blir jo den forskrudde galningen sitt talerør. Dette handler jo om oppreisning for dem som er dirkete berørt på så mange måter. Medfølelse er på sin plass.
    Men, dette handler jo først og fremst om drap, og ikke psykiatriske diagnoser. Han er og blir en massemorder av værste sort. Det handler om å få han parkert en gang for alle, og sikre at han aldri kommer ut igjen, at han aldri kan skade noen i det norske samfunn eller andre igjen.
    Mvh
    Helge G

    SvarSlett
  3. Jeg blir kjempetrøtt av det fokuset denne saken får. Hvordan det må være for de som har mistet sine, og alle de fornærmede kan jeg bare ane en bitte liten flik av. Men, jeg kjenner på at jeg er trøtt av alle analysene og oppmerksomheten han får. Han er et stort ingenting, og han fortjener det ikke.
    Må han bare bli parkert til evig tid.

    SvarSlett