Feigingen og psykiatrien . . . 10. april 2012

Enfoldig kan jeg vel neppe kalles, ikke direkte tungnem heller.

Likevel skjønner jeg at jeg har tungt for det noen ganger.

Slik som nå.

 Når Feigingen av tungt fagpersonell ble kjent strafferettslig tilregnelig, etter først å ha blitt kjent strafferettslig utilregnelig av samme fagfolkene.

Først paranoid schizofren, så friskmeldt...

 Hvordan kan det ha seg at man to proposjonalt ulike konklusjoner om samme person?

 Det lurer jeg på, og jeg kan ikke hoste opp noen forklaring på det.

Jeg har nemlig tungt for å forstå det, men er ikke fagmenneske og kan dømme om det. 

Rapportene er det ikke jeg som skal dissikere( Heldigvis!), men retten.

 Nå er det bare ei uke til rettsforhandlingene starter.

Det jeg derimot ikke har tungt for er å tenke at Feigingen, uansett hva han er eller ikke er må ha diskvalifisert seg fra deltakelse i det norske samfunnet til evig tid. Slikt kan man da ikke ha gående løs. Kanskje man må ta opp til en bredere samfunnsdebatt hva man gjør med slike som Feigingen?
Dog må jeg si satser på at han får maks straff og sikring på et vis som gjør at han ALDRI slipper ut igjen. Det går ikke an å se ham som annet enn en bestialsk massemorder.

Hva det vil bety for Feigingen spesielt vil jo bare utfallet av rettsaken fortelle.  

 Likevel får jo alt dette masse medieomtale. Særlig i dag. Forsvareren hans sier han ikke kommer til å beklage noe som helst i retten. Ut av det kan man jo slutte mye, men bare avvente og høre selv. Uansett for meg er og blir han Feigingen med stor F.

I det hele tatt er de det 'alle' som måtte sympatisere med denslags tankegods han står for.

Massedrap og terror kan man ikke godta. Ikke på noe vis.

Synnøve Sætrum