BARN AV REGNBUEN

Våren står ikke helt i flor utenfor, og landskapet åpner seg ikke. Ikke fullstendig ennå, men det skjelver i trærne. Noe hender med bjørka, og snart ganske snart så...

Så graver de i jorda utenfor. Legger ned kabler for at vi som sitter her bak veggene rundtomkring skal få enda flere digitale signaler helt inn i stua. Kanskje er det et gode, kanskje ikke. Det kommer an på perspektivet. For noen er det et must, for andre mer likegyldig om tv-skjermen er krystallklar. Noen er jo oppvokst med litt skurr og uro og bryr seg ikke så stort. Dessuten er det dette med sviktende skarpsyn kanskje. Det kan være en fordel i noen sammenhenger, mens man skulle sett mye mer man faktisk ikke gjør i andre. 
Kan hende er det enkelte ting man slett ikke ser før man virkelig tror det. 

Jeg tenker på dem som gjemmer seg vekk med sine dødbringende budskap i krokene av cyberspace. Under påskudd av at de ikke kommer til ordet, og den som er skikkelig forskrudd bruker det som argument for å myrde uskyldige mennesker for fote med bombe og skytevåpen i hånd. Nå skal jeg ikke si at absolutt alle høyrevridde er terroriseter, det ville være feil. Like feil som å si at alle venstrevridde eller muslimer er det. Jeg vet jo at det ikke er sant.
Men, jeg vet at all ekstremisme i værste fall kan bære kimen til vold for å fremme sitt syn i seg.
Det forteller både den politiske og religiøse historien mye om.
Det værste er at mennesket vil bedras, og at elendighet også har en tendens til å gjenta seg.
Om man ikke protesterer på alle tenkelige fredelige vis.
 Vi er mange som er glade for fred og samhold og sier ja til et fargerikt og tolerant samfunn.  Jeg tror på uendelige muligheter for alle 'barn av regnbuen', og at 'det er vi som vinner' som Lillebjørn Nilsen stille uttrykte etter den hjertevarme sterke opplevelsen dagens markering var.

Synnøve Sætrum