MORGENTANKER OM Å VÆRE HJEMME...

Hvitveis er det sikre vårtegnet.

Foto: Synnøve Sætrum

Heldiggrisen meg. 

Så godt jeg har det.

Inderlige gode dager her.

Her oppe i nord hvor alt synes nytt, men samtidig kjært og kjent.

Er dette den samme kloden? 

SAS tok meg trygt hjem til Europa, Skandinavia og Norge.

Flypanikkpsykoseaktige tilstander var enda en gang unødvendig, jeg vet det.

Skjønt jeg vet også denslags slett ikke handler om rasjonalitet.

Ikke en plass.  

Intermessoer av det slaget er heldigvis ikke en vane.

Takknemligheten for det er rimelig stor.

Den som har hatt flyskrekk-skoene på skjønner hva jeg mener.

Alt er en overgang sa grisen mens den ble flådd.

Her eller der er det samme når sinnsroen 'ruler'.

Hvilket den altså gjør...

Den stille nesten milde vårdagen ønskes velkommen.

Glede seg over utemulighetene, mens jeg drikker et halvt glass rent friskt springvann på styrten. Laksefileten jeg nettopp fortærte var utmerket.

Alternativ frokost for den som stort sett har sluttet med brød.

 Spis fisk så blir du frisk, har jeg lest.

Nyhetsbildet har jeg også kikket litt på.

Det forekommer meg akkurat så dekadent og aparte som det pleier.

Intet nytt under solen ser det ut til.

Noen finner ikke papirene sine.

Merkelig, eller?

Ensomme unger med uviss framtid blir satt på flyet' hjem', mens en annen 'muller' (oppfordrer) terror og vold mens han sitter trygt på sin brede bak og det på statens regning.

( Ta det nå bare ikke til inntekt for FRP.. jeg sympatiserer ikke med ultra- blå politikk.. )

Skurr. Skurr. Skurr.

To uker i Norge er bare forsvunnet. 

Familie

Venner.

En hobby her og en hobby der...

Livet mitt renner sakte på plass igjen.

Hverdagslivet som jeg er så inderlig glad i.

Dessuten er det vår i mars. I fjor stod jeg og måkka metervis snø vekk fra plenflekken på denne tida.

I år har jeg allerede lagt ny jord på blomsterbedene, og påskeliljene er her.

Jeg rakk ikke krokusen, men:

Heldiggrisen meg!

 Det er deilig å være hjemme igjen!

Synnøve Sætrum