Jeg er kommet inn fra kilometrene langs stranda.
Gikk ikke helt ut på den ytterste holmen jeg.
Det er fullmåne med springflo, og sterk strøm der man skulle vasse over.
Med ett kjente jeg meg svak og usikker, så jeg snudde.
Egentlig vet jeg at beina er mer enn sterke nok, og at det ikke var noen fare for å bli dradd ut eller inn. Likevel lot jeg være. Snudde der de andre gikk, og tenkte det er ingen skam.
Noen ganger sitter det i psyken og det skal man ta hensyn til.
Fullmånesyke kaller noen det.
Ikke vet jeg, men jeg vet at man noen ganger ved fullmåne er litt mer på alerten enn vanlig.
Forresten så er det ikke bare det som er utenom det vanlige om dagen.
Egentlig ville jeg bare ha satt meg på flyet hjem for lengst, ikke gått og venta.
Er fornøyd med det jeg har fått her.
Begeret er fullt, og det er hjemlengselen som preger dagene.
Ikke at det er noe galt med dagene, misforstå meg rett.
Men, her er et surr i meg som ikke helt stopper.
Om natta drømmer jeg om hjemreise, er på hjemreise, er på fly, buss, biler, tog osv.
I fortid og nåtid.
Kaos og uvirkelige stemninger.
Reisefeber heter det.
Reisenerver også.
Uro. Uro. Uro.
Flyskrekken kommer og går.
Tankene jeg forsøker stoppe så god jeg kan.
Det er utrolig vanskelig å være til stedet i øyeblikket disse dagene.
Men, ha god lørdag! Jeg gleder meg til den neste. Da er jeg hjemme igjen!
Synnøve Sætrum
Det er godt du er klar for hjemreise, kommenterete en venn. Jeg gleder meg til å ta opp samtalene våre igjen, sa en annen. De blir jo ikke borte.
SvarSlettSom jeg gleder meg til å komme hjem sier nå jeg!
Og, så takknemlig jeg er for at fotmassøren min her i Ao Nang er ei dame som er av det aller ypperste slaget jeg har møtt i hele Thailand. Hun klemmer en hver anspenthet ut av meg hver eneste gang. Kommer tilbake i total balanse og ro. Jeg skal ha en nydelig siste lørdagskveld i Ao Nang. Den er her snart. Bare en liten halvtime til sola går ned.
Synnøve :-)