Solnedgang over Ao Nang. Foto: Synnøve Sætrum
Morgenen begynte solrik, tidlig og fin. Nattesøvnen nesten like så.
Rolig rolig og jeg våknet med sinnsro.Nyter det og håper kavet var over for denne gangen.
Denne dagen har vi vært på Railay Beach for siste gang denne turen, sagt 'adjø.
Kanskje sees man igjen en annen gang, kanskje ikke.
Det er vakkert der ute, og jeg er takknemlig for å ha fått være gjest i sydhavslandskapet mange dager og timer. Loangboat-turene er nesten som å være i skjærgården med snekke.
Det går litt fortere, og litt mer vind i håret får jeg. Likevel er det noe kjent ved den typen båtliv.
For nå teller jeg virkelig ned.
Fire dager, og så begynner den lange reisen hjem.
Funnet ut vi skal være på farten i godt over et døgn.
Lenge for det moderne mennesket det, men det hadde vel tatt måneder om man ikke brukte en jumbojet. Som før sagt over 800 kilometer i timen, 13 timer.
Det er ufattelig langt. Ikke til å begripe.
Jeg kjenner på at det kunne vært artig å reist hit langs land og hav en gang.
Men, her skal ikke legges noen nye reiseplaner.
Jeg skal hjem, være hjemme lenge og gleder meg veldig til det.
Den gode dagen er og blir den gode dagen.
Når den er delt blir den dobbelt bra.
Utrolig flaks at jeg har ei venninne som 'var på samme sted' som meg, og ville reise hit denne vinteren. Det skal noe til for at man skal være på samme sted, samme året i en ellers så travel verden.
Jeg har tenkt en del rundt det mens jeg holder på gjøre opp status. Jo, jeg har reist alene før endel ganger, men akkurat dette store overvintringsprosjektet har det vært godt å kunne dele med et voksent medmenneske. Tusenvis av små og store opplevelser.Sanne venner er en gave.
Flere av 'menneskene mine' har fortalt meg at de er glad i meg og gleder seg til å få meg hjem. Epostkassen har ikke vært tom de siste ukene.
Så jeg kjenner meg veldig rik akkurat her jeg sitter denne mandagen.
Ettermiddagssiesat.
Avkjøling, men i dag har jeg også vært ganske mye i havet.
Springflo fortsatt og det 'kaldeste' vannet på lenge.
Jo, det er godt å være gjest i 'smilets land'.
Synnøve Sætrum
Hei Synnøve .
SvarSlettJeg kjenner deg ikke men leser bloggen din ganske ofte. Både det du skriver når du lever hverdagen din hjemme og når du er på reise. Jeg har vært både i Ao Nang og på Rhodos. Fine steder. Godt å høre du har fått sinnsroen tilbake og kan nyte de siste dagene der nede. Det skal du bare gjøre med god samvittighet. Kan ikke se noe galt i at du gjør noe akrivt som bedrer livskvalitet og helse. Man må jo ha lov å være menneske selv om man er uførepensjonist. Det er fint at vi har det sånn i Skandinavia at vi blir ivaretatt fra vugge til grav om man skulle trenge hjelp. Jeg synes vi skal være veldig stolte av landet og systemet vårt. Kan ikke forstå meg på de høyre-kreftene som vil rive alt sammen ned for at noen få grådige rike skal få alt. Man ser jo hvor mange millioner mennesker som lider under sånt her på jorda.
Jeg kan formelig høre FRP og deres like knurre over en del av det du har skrevet. Men, takk og pris for at noen bruker blogger til mer enn bare interiør og ferier... Du har alltid en kjempeflott balanse. Tusen takk.
Med vennlig hilsen Beate Helene