15 februar 2012

DET SKAL BLI DEILIG Å SETTE ENDELIG PUNKTUM

Sover ut rusen, 'morgenidyll' ved Jomtien Beach. Foto: Synnøve Sætrum

Hurra.
Vi drar til Koh Chang i morgen tidlig.
Der håper jeg vi finner det vi vil ha som avslutning på denne fantastiske turen i Thailand.
 Jeg lengter etter krystallklart hav, fargerike fisk, melissand, bølgelyder.
 Palmer, blomster og fuglekvitter. Insektspill og kvekking fra frosker. Lutter idyll og ro.
 Alt det jeg forbinder med landets øyer og strender. Fantastiske skjønne Thailand.
For det har den vært, og det er jeg viss på den vil bli når vi bare er kommet oss vekk fra Jomtien Beach og Pattaya-området som sådan.

 Jo da, jeg vet det sikkert er ok her om man kan bo på luksushotell bak høye murer og slippe se all skiten. Da kan det sikkert være sjarmerende nok med gaten her sånn et par timer på kveldstid. Men det er ikke denslags tur jeg er på. Dette er det minst sjarmerende stedet jeg har vært.
Karon var mye mye mye bedre, for der var stranda rein.
Havet også, selv om vi bodde ved ei trafikkåre. Rene paradiset sammenlignet med dette her. Så min opplevelse er den diametralt motsatte fra dem som opplever dette som et veldig bra sted. Kan ikke for det, men jeg tenker dette sikkert er et bra sted for å gå til grunne.
Her må det være helt utmerket om man 'er på kjøret', eller har tenkt seg dit.

'Idylliske' Latex Plaza.. Jau jau... Foto: Synnøve Sætrum

Vil forresten gjenta at det er et meget bra gjestehus vi har havnet på nå til slutt, mens vi hviler oss til reisen lenger sørover i morgen. Alt er reint, og her er strenge regler mot både den ene og andre typen atferd. Det heter for eksempel at skal man være to på et dobbeltrom så må begge være sjekket inn samtidig. Kan det handle om at noen drasser meg seg noen fra 'et eller annet sted'? I husreglementet står det også å lese at man kun får være to personer på et dobbeltrom. Fantasien min strekker godt nok til å forstå den også. Ser for meg diverse' kalaser' bestående av fulle skrikende og skrålende mennesker fra diverse steder i Europa, ta seg til rette og holde resten av hotellet våkent hele natta eller dagen for den saks skyld... Senga her er ok, og den er rein. Det har jeg sagt, og det står jeg ved.
 Men, under laknene ligger det ei plastmatte som minner om sånne som brukes på operasjonssaler.
Hvorfor det er sånn orker jeg nesten heller ikke tenke på.
 Hva som kan foregå i senger på et sted som Jomtien/Pattaya indikerer vel bruken av akkurat den beskyttelsen for å bevare madrassen intakt om 'riktige' gjestene skulle dukke opp... Huff og atter huff! Jeg forsøker ikke tenke på det rett før jeg sovner, men gjør det nå og har luftet det for reisefølget.
Hun synes ikke det ok hun heller.
Godt det, så er jeg ikke alene i verden om den heller.

Enda mer 'skjønnhet' ved Jomtien Beach, og sånn bare fortsetter og fortsetter og fortsetter det.
Foto: Synnøve Sætrum

Her er selvsagt lister over hva alt koster om man ødelegger noe, i tillegg til at her sporenstruksen blir varsel til politi om man bruker narkotika. Så her er ingen eventualiteter av trasig oppførsel utelatt.
Greit nok på et vis, for da holder vel den som tenker seg en 'på kjøret'-ferie unna.
Vi andre får sove i fred og ro, føle oss trygge også.
Men, for meg forteller reglene hva som foregår i stor stil utenfor dørene ved Jomtien Beach.
Det skal bli deilig å sette endelig punktum.

Synnøve Sætrum

3 kommentarer:

  1. Så fint at du er på vei hjem snart, og at du ser fram til det. Vi trenger sånne som deg her hjemme. Klem fra leseren

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei du leser, og takk skal du ha. Jeg har vært hjemme snart like lenge som reisen, og jeg er så vidt begynt å lengte etter sommervarme hele året igjen. Rart med det når kroppen igjen stivner og man kjenner seg satt ut. Jeg var jo som kjent nærmest på helsereise i østen, siden jeg ikke på noe vis kan klare å skaffe penger til samme behandling her som over der. Jeg tilhører jo ikke de uførepensjonister som har en masse, men velger gjøre det best mulige ut av tilværelsen.
      Kan jeg bidra med at noen tenker bedre om oss som gruppe har jeg oppnådd mer enn nok.
      Med vennlig hilsen Synnøve

      Slett
  2. Leser denne på nytt siden noen andre har gjort det. Når jeg ser på trøttheten i reiselyst de dagene vet jeg at da hjemkomsten var et faktum var det sommer. Feil i slutten av mars, for vi så jo ikke særlig mye til den siden. I år er det fimbulvinter og halvannen meter snø utenfor vinduet i skrivende øyeblikk. Sjela er sånn passe frossen i tillegg, og jeg tenker at hadde jeg hatt fantasi til vær og hendelsen når jeg kom hjem hadde jeg blitt i smilets land. Lenge...

    SvarSlett