Fru Singlesen og alderen og livet...

"Jo, jeg er jo redd for å bli gammel alene", sier venninnen til Fru Singlesen.

Det er alltid noe i den retninga hver gang det blir snakk om mislykka møter med menn fra eteren,

eller forfall, eller reiser ut i den store verden. Med eller uten mannlig følge.

"Jeg vil ikke reise alene", sier den andre venninna. "Jeg tåler det rett og slett ikke, den sårbarheten ved å opptre rundtomkring alene er fanen jeg kler dårligst å bære. Det er mye værre enn å sitte alene hjemme og se "Ungkarskvinnen" 4, 5 og 6. Seriøst", avslutter hun alltid...

Fru Singlesen tror henne, hun ser alltid inderlig trist og desperat ut mens ordene faller.

Nesten så det knyter seg i magen når man betrakter det hele. Sånn i undringens navn i alle fall. Fru Singlesen tenker en del på det der med å bli gammel alene. Hva er gammel egentlig? Et sted langt framme i abstraksjonen virker det som. Skurr skurr, tenker hun. Man blir jo eldre hver eneste dag i livet. Singel, ugift, tosomt gift, tresomt eller hva som helst. Det går ut på et fett, men er det noe å være redd for? Fru Singlesen kan ikke kjenne angsten noe sted. Eneste hun kjenner, når hun kjenner ordentlig etter er at hun er. Er man mindre når man "bare" er en? Er kvinner med menn, mer enn kvinner uten menn. Eller menn med kvinner, mer enn menn uten kvinner for den saks skyld?

Kan man være mer enn den man er enten man er kvinne eller mann? Forsvinner den eksistensielle ensomheten i tosomheten, er det sånn det er? Fru Singlesen har mange tanker å grunne over, og mange singeldager å leve. Blir man singlere når man blir gammel, eller er ute på reise alene?

"Men savner du ikke et annet menneske da", spør venninnen?

"Jo, det er klart jeg gjør det innimellom. Oppegående og fungerede som jeg fortsatt er", svarer fru S.

"På den andre siden kan jeg ikke sette livet på vent til det dukker opp en partner.

Sett at det ikke skjer, og så våkner jeg opp en vakker morgenstund som olding og tenker:

Hva var det som skjedde?

Sørgelig ville det være om svaret ble:

Livet var det som skjedde, og nå er jeg et utgammelt skinn. Penalet neste..."

Sånt tenker og sier Fru Singlesen vel vitende om at singellivet til tider kan være ei utfordring, men hun vet også at menneskenes dager, liv og utfordringer trolig er like mangeslungne som det er mennesker. Uoverkommelig å sette seg inn i for et vanlig dødelig et i alle fall.

Men, man kan velge å se et ansikt med lupe,

eller danne seg overblikksbildet av ti, singel eller ikke singel. 

Fritt fram, det handler om hvor man velger fokus i livet, tenker fru Singlesen.

Som ikke er redd for å bli gammel alene så lenge hun har seg selv.

Synnøve Sætrum