Om man hever øynene fra egen navle og kikker ut...

Natori, Japan.

Blogge /skrive er ganske inspirerende.

Bare sette seg ned og se hva som vokser ut av fingrenes møte med tastaturet.

Antakelig ikke så overvettes for andre hele tiden, men jeg har det gøy. Tenkten blir ofte til under vegs, selv om jeg kan ha en overordnet liten ide sånn til å begynne med.

Her i Sør-Norge er det fastelavensrier som gjelder.

Ikke vår enda, og jeg lengter etter den. I dag slår det meg likevel ganske så sterkt at jeg er heldig som kan sitte helt rolig her inne i leiligheten og være lengtende. Det er jo et ganske så pinlig luksusproblem om man hever øynene fra egen navle og kikker ut, for eksempel  til Japan.

Forferdelige bilder har rulla over skjermen i hele formiddag.

Ufattelige naturkrefter som skaper katastrofe.

Selv om det hele tiden opplyses at Japan er et av de landene som er best forberedt på slikt ser man jo at omfanget er enormt. Dessuten er bølgen på veg andre steder i hele Stillehavet.

 Hvordan de kommer til å treffe rundt omkring vet man jo ikke ennå.

Jeg får jekke meg ned litt, trekke fram en liten smule empati,

og være takknemlig for å kunne sitte her i fred og skrive.

Alle kommunikasjonskanaler ut og inn fungerer.

Jeg kan nå min nærmeste familie og venner, og de kan nå meg. Ingenting har stanset strømmen.

Her er lutter fred. Så rolig og normalt at jeg når fjernere steder med tasteriene mine i dag også.

Norge, USA, Cannada, Marokko, Ungarn, Danmark, Hellas, Sør-Korea, Ukraina, Iran, Island, Vietnam, Kina, Sverige, Tyskland, Nederland og Frankrike er noen av landene statistikken min sier det finnes oppslag fra her på Ytringsstedet. Det synes jeg er forunderlig, og litt spennende.

Har ikke den fjerneste ide om hvorfor det er sånn, og finner det antakelig ikke ut heller.

Hovedtyngden av oppslag kommer fra Norge og USA.

Dette er jo ingen superblogg laget for å tjene penger på produkter jeg egentlig ikke har noe forhold til Her er jo ikke reklame en gang. Bare tekst. Det finnes oversettelsesprogrammer jeg vet det, men hvordan er det med norsk i den industrien tro? Siden det er et sånt lite språk i verdenssammenhengen? Jeg innser min begrensning og godtar at det er mange ting jeg ikke kan og vet.

Kanskje jeg får noen svar med å stille spørsmålene her?

Kanskje ikke.

Synnøve Sætrum